Nano (XNO)

Nettverket er kjent for sin block-lattice-arkitektur, en struktur der hver konto opprettholder sin egen transaksjonskjede. Dette designet skiller seg fra tradisjonelle blokkjeder med én enkelt kjede og gjør det mulig for brukere å oppdatere sin egen kontohistorikk uavhengig, noe som bidrar til å redusere overbelastning og ventetid. Nano-transaksjoner har ingen nettverksgebyrer, og protokollen er ikke avhengig av energikrevende mining, noe som gjør ressurseffektivitet til en sentral del av identiteten.

Konsensus håndteres gjennom Open Representative Voting, en delegert stemmemodell der representanter stemmer over motstridende transaksjoner i henhold til stemmevekten som er tildelt dem av kontoinnehavere. XNO-innehavere trenger ikke å låse myntene sine for å delta indirekte gjennom representanter, og systemet bruker ikke inflasjonsdrevne blokkbelønninger som insentivmekanisme. Dette gir Nano en annen økonomisk profil enn mange proof-of-work- og proof-of-stake-nettverk.

Prosjektet ble opprinnelig introdusert som RaiBlocks før det ble omdøpt til Nano, og det er et av de tidligere eksemplene på en kryptovaluta som bruker en tilnærming i stil med en rettet asyklisk graf. Det smale fokuset er også dets definerende trekk: Nano har som mål å være lett digitalt kontanter, med rask oppgjør, minimale maskinvarekrav og en brukeropplevelse bygget rundt å sende og motta XNO uten transaksjonsgebyrer.