Google bøtela over en halv milliard euro i Tyskland for misbruk av shopping-søk

Google har blitt beordret til å betale € 573 millioner av en tysk domstol i en stor håndhevelse av europeisk antitrustlov.

Avgjørelsen stammer fra EU-kommisjonens tidligere funn om at selskapet urettferdig favoriserte sin egen sammenligningstjeneste i søkeresultatene.

Med denne kjennelsen har Tyskland blitt det første landet som tilkjenner erstatning basert direkte på den EU-saken, noe som signaliserer et skifte i hvordan medlemslandene anvender overnasjonale antitrustbeslutninger på nasjonalt nivå.

To tyske firmaer vinner krav knyttet til EU-avgjørelsen fra 2017

Berlins regionale domstol kunngjorde to separate kjennelser mot Google sent torsdag, og offentliggjorde dem senere fredag morgen. Idealo, et prissammenligningsselskap eid av Axel Springer SE, hadde søkt € 3,3 milliarder i erstatning.

Retten tilkjente € 374 millioner i erstatning, med ytterligere € 91 millioner i renter. I en parallell sak hadde Producto GmbH krevd 290 millioner euro. Den ble tildelt € 89,7 millioner pluss € 17,7 millioner i renter.

Disse sivile søksmålene følger direkte en avgjørelse fra EU-kommisjonen i 2017. På den tiden ga EU-regulatoren Google en bot på 2,4 milliarder euro for brudd på konkurranselovene.

Den fant at selskapet systematisk foretrakk sin egen shoppingtjeneste i søkemotoren, på bekostning av konkurrerende prissammenligningsverktøy.

Rettssaken gjenopptas etter Googles mislykkede EU-anke

Googles svar på kommisjonens kjennelse fra 2017 innebar en lang ankeprosess. Som et resultat ble mange private søksmål over hele Europa forsinket mens fordringshavere ventet på et endelig rettslig resultat.

Det kom i 2021, da EUs domstol opprettholdt boten og bekreftet at Google hadde brutt konkurranseloven.

Med den bekreftelsen på plass trengte ikke saksøkere lenger å bevise den opprinnelige overtredelsen i nasjonale domstoler.

Den tyske domstolen baserte sine dommer på dette bekreftede bruddet, og fokuserte i stedet på å måle skaden saksøkerne har lidd.

Denne juridiske mekanismen, ofte referert til som et oppfølgingskrav, har nå ført til en av de største antitrustrelaterte erstatningsutmerkelsene i landets nyere historie.

Google står overfor bredere juridiske konsekvenser på tvers av europeiske markeder

Implikasjonene av den tyske dommen er ikke begrenset til Berlin. Saken viser hvordan regulatoriske beslutninger på EU-nivå kan danne grunnlag for økonomiske krav i nasjonale domstoler.

Juridiske analytikere forventer at lignende handlinger vil dukke opp i andre jurisdiksjoner, inkludert Frankrike og Nederland. Disse sakene krever ikke lenger nye undersøkelser av Googles atferd, bare vurderinger av økonomisk skade.

Over hele Europa står Google overfor anslagsvis 12 milliarder euro i sivile krav knyttet til dette ene antitrustproblemet. Omfanget av dette tallet fremhever den potensielle eksponeringen teknologibedrifter står overfor når en EU-beslutning er ferdigstilt.

Tysklands håndhevelse kan nå fungere som et veikart for andre medlemsland som vurderer lignende handlinger under EUs antitrustrammeverk.

Selskapet har tidligere hevdet at shoppingtjenesten er til fordel for forbrukerne ved å hjelpe dem med å finne produkter raskt og effektivt.

Domstoler over hele EU har imidlertid funnet ut at dette gikk på bekostning av rivaliserende sammenligningsplattformer, som ble degradert i søkesynlighet til tross for at de tilbød sammenlignbare eller lavere priser.

Juridisk presedens skaper nytt press for Big Tech

Tysklands dom på 573 millioner euro tjener som en kritisk påminnelse om de konkrete konsekvensene av digital markedsregulering.

EUs konkurransemyndighet la grunnlaget, men det er nå opp til nasjonale domstoler å konvertere disse funnene til økonomisk ansvarlighet.

Berlin-avgjørelsen markerer et betydelig skritt i den prosessen og kan påvirke hvordan fremtidige krav mot Big Tech tilnærmes på tvers av blokken.

For Google lukker kjennelsen ett kapittel, men åpner et annet. Med krav som fortsatt er under behandling i flere land og gransking som utvides under EUs Digital Markets Act, fortsetter regulatorisk press på dominerende plattformer å øke.