Europabulletin: Britiske aksjer faller, Tyskland opplever kapitalflukt, Frankrikes budsjettkrise

De europeiske markedene åpnet uken på defensiven etter at Donald Trump gjenopplivet den transatlantiske spenningen med nye tolltrusler knyttet til et fornyet forsøk på «kontroll» over Grønland.

Det sjokkerende trekket rystet London og store kontinentale indekser, mens EU-hovedsteder hastet med å utarbeide gjengjeldelsesplaner.

Utover den umiddelbare volatiliteten forsterker episoden det langsiktige økonomiske stresset, driver tysk kapitalflukt, omformer momentum i forsvarssektoren og øker den politiske sårbarheten i Frankrike ettersom Macrons regjering støtter seg på konstitusjonell kraft for å få vedtatt budsjettet for 2026.

Grønlands tolldrama rammer markedene i London

Trumps siste maktspill på Grønland rystet London-investorer mandag, og sendte både FTSE 100 og FTSE 250 lavere etter at han truet med nye tollsatser på åtte europeiske allierte, inkludert Storbritannia, med mindre USA får en sjanse til å kjøpe Grønland.

Det sjokkerende tiltaket, som ble kunngjort i helgen, lover en avgift på 10 % fra 1. februar, som øker til 25 % innen 1. juni, på varer fra Storbritannia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sverige, Norge og Finland.

De europeiske markedene tok raskt inn usikkerheten, med CAC 40 ned 1,4 % og DAX som falt 1,2 %.

Londons blue chips viste seg å være relativt robuste, og falt bare 0,6 %, dempet av defensive sektorer og edle metallgruveselskaper på gullets rekordhøye nivåer.

I mellomtiden hastet EU-kapitaler med å organisere gjengjeldelsestoll til en verdi av omtrent 93 milliarder euro på amerikanske varer.

Forsvarsaksjer steg kraftig på økt geopolitisk spenning, mens tradere forberedte seg på ytterligere volatilitet før Trumps planlagte opptreden i Davos denne uken.

Trumps Nobel-hevnkamp

Trumps personlige konflikt med Nobels fredspriskomité har nettopp blitt geopolitisk.

I et brev til Norges statsminister Jonas Gahr Støre, som ble avslørt av PBS mandag, hevdet Trump at han ikke lenger føler seg forpliktet til «å tenke utelukkende på fred» fordi Norges Nobelkomité avviste ham, til tross for angivelig å ha stoppet «åtte kriger plus».

Tidspunktet koker: Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde nettopp appellert til nedtrapping og en telefonsamtale for å diskutere tolltruslene på Grønland.

Trumps svar våpeniserte sin Nobel-frustrasjon, og gikk umiddelbart over til å gjeninnføre sine krav om «fullstendig og total kontroll over Grønland», og argumenterte med at Danmark ikke kan forsvare landet mot Russland eller Kina.

Støre minnet rolig Trump (igjen) på at Nobelkomiteen opererer uavhengig av hans regjering.

Budskapet leses mindre som diplomati og mer som et såret ego sluppet løs på NATO-allierte, som blander personlig misnøye med territorielle ambisjoner på en måte som forsterker den transatlantiske spenningen.

Tysk kapitalflukt: Et fall på 45 % i amerikanske investeringer

Tysklands investeringsflukt fra USA har nettopp nådd et nytt lavmål.

Mellom februar og november 2025 sank tyske selskaper bare 10,2 milliarder euro (11,1 milliarder dollar) inn i USA, et svimlende sammenbrudd på 45 % fra nesten 19 milliarder euro året før, ifølge data fra det tyske økonomiske instituttet.

Selv mot det tiårige gjennomsnittet på €13,4 milliarder, er dagens strømmer ned 24 %, bemerket forsker Samina Sultan.

Skaden strekker seg utover nye prosjekter: Tyske eksport til Amerika falt med 8,6 % år-over-år (februar–oktober 2025), noe som markerer den bratteste nedgangen siden 2010 utenom pandemien.

Tolltrusler og uforutsigbar handelspolitikk er årsakene, noe som etterlater tyske multinasjonale selskaper, fra bilindustri til maskiner, i en venteposisjon.

I Davos beskrev tyske næringslivskamre åpent Trumps tollregime som en av sine «største byrder».

Tyskland er nummer tre globalt når det gjelder amerikanske utenlandske direkteinvesteringer, med nesten 1 million ansatte i USA.

Likevel tvinger Trumps uforutsigbare forhandlingstaktikker og økende trusler til kapitalomfordeling mot Europa og Asia.

Frankrike bestikker sosialister for å unngå regjeringens kollaps

Frankrikes budsjettfastlåste situasjon ble nettopp tydeligere: Macrons regjering vil presse gjennom budsjettet for 2026 ved å bruke artikkel 49.3, et konstitusjonelt maktspill som omgår parlamentet, etter at sosialistisk støtte gjorde et mistillitsvotum mindre sannsynlig.

Statsminister Sebastien Lecornu kapitulerte fredag og kunngjorde 8 milliarder euro i selskapstillegg, en månedlig økning på 50 euro for lavinntektsarbeidere, og fjernet pensjonsskattekutt for å sikre venstresidens avholdenhet.

Sosialistene fikk først ut sin pund kjøtt: 8 milliarder euro i utvidede selskapsskatter (ikke de halverte 4 milliardene han foreslo), beholdt i full styrke i stedet for å bli fjernet.

Lecornu forkastet også sin «pro-næringslivs»-agenda og nektet kutt i produksjonsskatter, en hjørnestein i Macrons økonomiske strategi for andre periode.

Boris Vallaud, sosialistlederen, signaliserte forsiktig godkjenning og sa: «Ministerens kunngjøringer lar oss forestille oss at vi ikke trenger å stemme for mistillit.»