Morgenrapport: Asiatiske markeder faller på grunn av handelsfrykt, japanske obligasjoner når rekord

Asiatiske markeder åpnet svakere tirsdag da fornyede bekymringer for handelskrig tynget risikostemningen, mens statsobligasjonsmarkedene i Japan og USA signaliserte økende investoruro over finanspolitisk og geopolitisk usikkerhet.

Utviklingen i Kinas forbrukspolitikk og nye uttalelser fra USAs president Donald Trump om Grønland økte uroen i det globale markedet.

Asiatiske markeder rammet av bekymringer knyttet til handelskrig

Asiatiske aksjer falt bredt da investorer reagerte på økende handelsspenninger knyttet til amerikanske politiske signaler.

MSCIs bredeste indeks for Asia-Stillehavs-aksjer utenfor Japan falt 0,24 %, og beveget seg enda lenger bort fra de rekordhøye nivåene som ble nådd forrige uke.

Japans Nikkei falt 0,9 %, mens Nasdaq- og SandP 500-futures falt rundt 1 % i tidlig asiatisk handel.

Dollaren var fortsatt under press, mens amerikanske statsobligasjonsrenter steg, med 10-års renten som steg til 4,265 %, det høyeste nivået siden tidlig i september.

Investorer søkte trygge havn-eiendeler som sveitsiske franc og gull, da bekymringer dukket opp igjen om en potensiell «Sell America»-handel, som innebærer salg av amerikanske aksjer, dollaren og statsobligasjoner.

Den siste bølgen av volatilitet ble utløst av president Trumps fornyede trusler knyttet til handel og hans forsøk på å ta kontroll over Grønland, noe som skapte frykt for ytterligere spenninger med Europa.

MUFGs Europaøkonom Henry Cook advarte mot overreaksjon, og sa at i fjor «lærte oss å ikke overreagere på Trumps trusler», men la til at usikkerheten rundt tollsatser sannsynligvis vil vedvare.

"Selv om det skulle bli en de-eskalering, vil denne episoden fortsatt få mange til å tvile på troverdigheten til enhver avtale med Trump, og derfor vil usikkerheten rundt tollsatser forbli høy," sa Cook.

Citi nedgraderte europeiske aksjer, og påpekte at økt usikkerhet knyttet til toll svekker investeringsmulighetene på kort sikt og gjør utsiktene for inntjeningsvekst i 2026 uklare. Europeiske futures pekte mot en noe svakere åpning.

Kina planlegger nye tiltak for å stimulere forbruket

Kinas statsplanlegger sa at regjeringen forbereder nye retningslinjer for perioden 2026–2030 med mål om å øke innenlandsk forbruk og adressere det tjenestemenn beskrev som «fremtredende» tilbuds- og etterspørselsubalanser.

«Problemet med å ha et sterkt tilbud, men svak etterspørsel i dagens økonomiske drift, er virkelig et fremtredende problem,» sa Wang Changlin, viseleder for National Development and Reform Commission (NDRC), på en pressekonferanse.

Selv om tjenestemenn ikke ga detaljerte målinger, sa de at tjenestesektoren ville bli et sentralt fokus.

Kinas økonomi vokste med 5 % i fjor, og nådde regjeringens mål, støttet hovedsakelig av sterke eksportvarer som motvirket svakt innenlandsk forbruk.

Industriell produksjon økte med 5,9 % i 2025, sammenlignet med 3,7 % vekst i detaljhandelen, noe som understreker ubalansen.

«Tjenestesektoren har nå blitt et sentralt fokus i arbeidet med å øke innenlandsk etterspørsel,» sa Zhou Chen, en NDRC-tjenestemann, og la til at sektorer som eldreomsorg, helsevesen og fritid tilbyr betydelig vekstpotensial.

Kina har også satt inn 62,5 milliarder yuan (8,98 milliarder dollar) i spesielle statsobligasjonsfond for å støtte sin forbrukerinnbytteordning for apparater og nye energikjøretøy.

Japans obligasjonsrenter stiger på grunn av økonomiske bekymringer

Japanske statsobligasjoner solgte kraftig da investorer reagerte på statsminister Sanae Takaichis forslag om å suspendere omsetningsavgiften på mat i to år.

Planen er anslått å koste omtrent 5 billioner yen (31,6 milliarder dollar) per år, noe som vekker bekymring for hvordan den vil bli finansiert.

Japans 40-årige statsobligasjonsrente steg til 4 %, det høyeste siden forfallsdatoen ble innført i 2007, mens 10-årige renten steg til over 2,3 %, det høyeste nivået siden 1999.

"Det er fortsatt svært usikkert om forbruksskattekuttet kan gjennomføres uten å være avhengig av utstedelse av statsobligasjoner," sa Ataru Okumura, senior rentestrateg hos SMBC Nikko Securities.

"Markedene blir mer bevisste på finanspolitisk ekspansjon," sa Takuya Hoshino, sjeføkonom ved Dai-ichi Life Research Institute.

"De synes det er vanskeligere å kjøpe når de bekymrer seg for en mulig akselerasjon av ekspansiv finanspolitikk fremover."

Masahiko Loo fra State Street Investment Management sa: «Ultra-lange JGB-renter blir presset oppover ikke bare av den strukturelle tilbuds-etterspørsel-ubalansen, men også av en ny reprising av løpetids- og risikopremie, ettersom markedene absorberer en mer ekspansiv finanspolitisk holdning og vedvarende inflasjon.»

Trump fortsetter Greenlands retorikk

President Trump fornyet sitt ønske om å ta kontroll over Grønland, avviste motstand fra europeiske ledere og økte geopolitisk uro før hans reise til World Economic Forum i Davos.

"Vi må ha den. De må få dette gjort. De kan ikke beskytte oss,» sa Trump til journalister, og la til om europeisk motstand: «Jeg tror ikke de kommer til å slå for mye tilbake.»

President Donald Trump uroet NATO-allierte i helgen etter å ha truet med å ilegge toll på flere europeiske medlemmer av alliansen dersom han ikke klarer å sikre kontroll over Grønland.

Uttalelsene møtte skarp kritikk fra EU-ledere, hvor Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordret blokken til å vurdere å bruke sin sterkeste gjengjeldelsesmekanisme for handel.

Trump kritiserte også Macron for å ha takket nei til en invitasjon til å delta i et foreslått «Fredsråd» og foreslo muligheten for å innføre tollsatser på opptil 200 % på import av champagne og vin.