Davos-oppgjøret: Kina slår tilbake mot Trumps kommentar om 'dumme' vindmøllekjøpere

Davos-oppgjøret: Kina slår tilbake mot Trumps kommentar om 'dumme' vindmøllekjøpere
Sayantan Sarkar
22. jan. 2026, 12:08 P.M.
  • Kina tilbakeviste Donald Trumps kritikk av sin vindkraftstatistikk på World Economic Forum i Davos.
  • Global installert vindkapasitet og Kinas rolle innen grønne eksportvarer reduserer 4,1 milliarder tonn globalt karbon.
  • Landet står også overfor en EU-etterforskning om påståtte subsidier til eksporten av vindturbiner.

Kina slo tilbake mot USAs president Donald Trumps kritikk av vindkraftstatistikken under World Economic Forum i Davos, Sveits, og gjentok sitt engasjement for å fremme det globale skiftet mot lavkarbonenergi.

Guo Jiakun, talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, sa på en vanlig pressekonferanse torsdag at Kinas innsats for å bekjempe klimaendringer og fremme utvikling og anvendelse av fornybar energi i verden var åpenbar for alle, ifølge en Reuters-rapport.

Trumps kritikk og Kinas motstand

Under sin tale til den innflytelsesrike samlingen av delegater på Davos-møtet, som inkluderte en mangfoldig og mektig rekke globale politiske og forretningsledere, lanserte Trump en skarp kritikk av Kinas rolle i den globale vindenergisektoren.

Trump hevdet at Kina er ansvarlig for produksjonen av det store flertallet av verdens kommersielle vindmøller.

Han fulgte imidlertid opp denne faktiske påstanden med et retorisk spørsmål og en observasjon, og bemerket at til tross for denne enorme produksjonskapasiteten, hadde han ikke «klart å finne noen vindparker i Kina.»

Denne kontrasten—Kinas massive produksjon mot det tilsynelatende lave innenlandske forbruket—dannet grunnlaget for hans kontroversielle karakteristikk av de nasjonene og enhetene som aktivt kjøper kinesiskproduserte vindmøller.

I en direkte og karakteristisk provoserende uttalelse beskrev Trump Kinas kjøpere som «dumme».

Denne kommentaren antydet hans tro på at disse kjøperne tok dårlige økonomiske eller strategiske beslutninger ved å være sterkt avhengige av en nøkkelkonkurrent for sin energiinfrastruktur, noe som antyder en manglende forståelse av handelsubalansen eller de geopolitiske implikasjonene som ligger i transaksjonen.

Uttalelsene var en del av hans bredere «America First»-tema, utformet for å utfordre eksisterende globale handelspraksiser og oppmuntre til innenlandsk produksjon og energiuavhengighet, og sette spørsmål ved de miljømessige og økonomiske motivasjonene bak den rådende globale energiovergangsstrategien.

Kinas dominerende rolle og globale innflytelse

Samtidig fremhevet Guo Kinas dominerende posisjon i den globale fornybare energisektoren, og bemerket at landet har opprettholdt verdens største installerte vindkraftkapasitet i 15 år på rad.

Denne bemerkelsesverdige vedvarende veksten viser Kinas betydelige investeringer og engasjement for å utnytte vindenergi.

Videre understreket Guo den globale virkningen av Kinas eksport av grønn teknologi, spesielt vindkraft og solcelleprodukter.

Disse eksportene har spilt en avgjørende rolle i internasjonale tiltak for å bekjempe klimaendringer, og har lagt til rette for en reduksjon på omtrent 4,1 milliarder tonn i karbonutslipp for andre nasjoner.

USAs avvisning og EU-etterforskning

Havvindutbyggere har opplevd gjentatte tilbakeslag under Trumps administrasjon, ettersom han gjentatte ganger har uttrykt misnøye med vindkraft og betegnet vindturbiner som dyre, ineffektive og estetisk lite tiltalende.

Som verdens ledende vindkraftprodusent står Kina overfor gransking fra EU.

I 2024 startet EU en undersøkelse av subsidier mottatt av kinesiske vindturbinleverandører hvis produkter er ment for det europeiske markedet.

Denne handlingen er ment å beskytte europeiske selskaper mot rimelige kinesiske importvarer, et tiltak Beijing har fordømt som «protteksjonisme».

For første gang i fjor overgikk vind- og solkraft fossile brensler i elektrisitetsproduksjon i EU.

Denne banebrytende prestasjonen signaliserer blokkens pågående overgang til lavkarbonenergi, selv om noen regjeringer fortsatt motsetter seg endringen.