Kryptoeksperter uttaler seg om hva Indias kommende budsjett bør bidra med

Etter hvert som India nærmer seg et nytt unionsbudsjett, gjør landets krypto- og Web3-fellesskap dette med tilbakeholdne forventninger, formet av år med regulatorisk uklarhet og en politisk tilnærming som har prioritert beskatning og tilsyn fremfor formell anerkjennelse.

Regjeringen har konsekvent hevdet at kryptovalutaer og andre virtuelle digitale eiendeler ikke er lovlig betalingsmiddel i India.

Utover det har det imidlertid vært lite i form av et omfattende regulatorisk rammeverk som regulerer kryptohandel, oppbevaring eller bredere Web3-aktivitet.

Resultatet, sier bransjeaktører, er en sektor som blir beskattet, overvåket og gransket — men som fortsatt opererer uten juridisk klarhet.

Denne holdningen har stort sett vært uendret siden innføringen av kryptobeskatning i 2022, og få i bransjen forventer at det kommende budsjettet vil markere et avgjørende brudd med denne tilnærmingen.

I stedet er forventningene sentrert rundt om regjeringen gir noen signaler om intensjon etter år med forsiktig politikkutforming.

Beskatning er fortsatt den definerende budsjettarven for krypto

For Indias kryptoøkosystem er den mest betydningsfulle budsjettbeslutningen til dags dato fortsatt skatteregimet som ble kunngjort i unionens budsjett for 2022.

Regjeringen innførte en flat skatt på 30 % på overskudd fra virtuelle digitale eiendeler, og tillot kun anskaffelseskostnaden som fradragsberettiget utgift, sammen med en 1 % skatt trukket ved kilden på transaksjoner.

På det tidspunktet var regjeringen tydelig på at tiltaket ikke skulle tolkes som juridisk anerkjennelse eller godkjenning av kryptovalutaer.

Finansminister Nirmala Sitharaman, som svarte i parlamentet, sa at beslutningen om å beskatte kryptoaktivitet var forankret i finansiell autoritet snarere enn regulatorisk aksept.

"(Om det er) legitimt eller ulovlig, er et annet spørsmål, men jeg vil skattlegge fordi det er en suveren rett å beskatte," sa Sitharaman mens han forsvarte skattebestemmelsene på virtuelle digitale eiendeler.

Hun presiserte videre at innføringen av skatt ikke utgjør legalisering, og la til at hun «ikke vil legalisere eller forby det på dette stadiet», og at beslutninger om forbud eller annet vil følge videre konsultasjoner.

Disse uttalelsene har siden kommet til å definere regjeringens holdning: kryptoaktivitet vil bli beskattet og overvåket, men dens juridiske status vil forbli uløst.

Selve skatterammeverket har ikke endret seg siden innføringen. Bransjeledere hevder at selv om beskatning brakte virtuelle digitale eiendeler direkte inn i den formelle økonomien, gjorde den det uten å tilby regulatoriske garantier eller forutsigbarhet.

Saravanan Pandian, administrerende direktør i kryptobørs KoinBX, sa at bransjen ikke har sett noen beskatning siden 2022.

Han sa at forventningene til det nåværende budsjettet er beskjedne, med håp sentrert rundt en gjennomgang av om den eksisterende strukturen oppnår sine tiltenkte resultater.

Bransjeaktører har tidligere hevdet at 1 % TDS, spesielt, påvirket markedslikviditeten og akselererte overgangen av handelsaktivitet til offshore-plattformer.

Flere børser har sagt at belastningen på etterlevelse økte, selv om den innenlandske deltakelsen ble tynnere.

Hva ønsker bransjen å se i budsjettet for 2026

Selv om kravene om å revurdere skattesystemet fortsatt vedvarer, sier bransjens stemmer at kjernekravet fra dette budsjettet har utviklet seg.

I stedet for skattefordeler har prioriteten skiftet til legitimitet og regulatorisk klarhet.

Sudhakar Lakshmanaraja, grunnlegger av Digital South Trust, sa at bransjens hovedkrav ikke lenger er å senke skattene, men å definere spillereglene.

"Bransjens hovedkrav er ikke skattekutt, men klarhet i politikken. India trenger et klart rammeverk for tokenisering, virkelige eiendeler og tillatte blokkjede-bruksområder. Å be om skattelettelser uten regulatorisk sikkerhet er ikke et modent eller bærekraftig krav," sa Lakshmanaraja.

Ledere hevder at fraværet av klare klassifiseringer — om virtuelle digitale eiendeler skal behandles som varer, verdipapirer eller en egen aktivaklasse — har etterlatt virksomheter i en gråsone.

Denne usikkerheten påvirker langsiktige investeringsbeslutninger, institusjonell deltakelse og produktutvikling, sier de.

Pandian gjentok dette synet og sa at økosystemet i stor grad er i tråd med dets forventninger.

Utover beskatning sa han at bransjen ønsker en reguleringsstruktur som oppmuntrer til innovasjon samtidig som den sikrer brukerbeskyttelse.

Han la til at justeringer av transaksjonsnivåavgifter, som 1 % TDS, kan bidra til å gjenopprette tilliten, men bare hvis de ledsages av bredere politisk klarhet.

Avinash Shekhar, medgründer og administrerende direktør i Pi42, sa at tydeligere regulering vil gjøre det mulig for bedrifter i sektoren å bygge og investere med større selvtillit.

«Klare retningslinjer for klassifisering, etterlevelse og styring vil hjelpe børsene med å investere trygt i infrastruktur, styrke investorbeskyttelsen og holde innovasjonen forankret innenfor Indias regulatoriske ramme samtidig som de støtter ansvarlig vekst,» sa han.

Regjeringen har gjentatte ganger signalisert forsiktighet.

Sitharaman har tidligere påpekt behovet for global koordinering av kryptoregulering, og påpekt den grenseoverskridende naturen til digitale eiendeler og risikoene de utgjør for finansiell stabilitet.

India har også presset på for multilaterale diskusjoner om kryptoregulering på forum som G20, noe som forsterker oppfatningen om at innenrikspolitikken vil bevege seg gradvis i stedet for brått.

Asia går videre mens India venter

Indias langvarige regulatoriske uklarhet har blitt mer synlig ettersom andre asiatiske jurisdiksjoner går videre med strukturerte tilnærminger til digitale eiendeler.

Markeder som Singapore, Japan, Hongkong og Sør-Korea har innført lisensieringsregimer, klarere skattebehandling og definerte samsvarsforpliktelser for kryptovirksomheter.

Selv om detaljene varierer, har den røde tråden vært skritt mot å etablere en form for regulatorisk klarhet — noe bransjeaktører sier India fortsatt mangler.

Pandian beskrev Indias nåværende rammeverk som et av de strengeste globalt skattemessig, og sammenlignet det med asiatiske jevnaldrende som har kombinert overholdelseskrav med klarere regler.

Han pekte på jurisdiksjoner som Japan, hvor krypto anerkjennes som lovlig eiendom innenfor et definert rammeverk, og Singapore, som har posisjonert seg som et regulert knutepunkt for digitale eiendeler.

Lakshmanaraja advarte om at fortsatt uklarhet medfører økonomiske risikoer for India.

"Sammenlignet med Singapore, Hongkong, Japan og UAE, forblir Indias tilnærming skattetung og politikk-lett. Mens andre gir klarhet for byggere og institusjoner, risikerer India å miste oppstartsbedrifter, talenter, IP og kapital hvis uklarheten fortsetter,» sa han.

Denne holdningen deles også av Shekhar, som sier at tydeligere regulering vil oppmuntre til økt deltakelse nasjonalt.

Utover budsjettet: hvilke langsiktige signaler betyr noe

Ser man utover umiddelbare finanspolitiske tiltak, sier bransjeaktører at det mest meningsfulle signalet fra budsjettet vil være intensjon — en indikasjon på at myndighetene ser på Web3 og blockchain som mer enn spekulativ handelsaktivitet.

Lakshmanaraja sa at et sterkt politisk signal vil innebære å anerkjenne blockchain som digital offentlig infrastruktur, med applikasjoner som strekker seg utover kryptomarkedene.

Han pekte på områder som landregistre, forsyningskjeder, identitetssystemer og offentlig tjenestelevering som potensielle bruksområder hvor blokkjedeadopsjon kan forbedre åpenheten og effektiviteten.

Pandian sa at økosystemet også vil dra nytte av en enkelt toppregulator som overvåker Web3 og digital aktivaaktivitet, og erstatter det nåværende lappeteppet av tilsynsmekanismer.

Han la til at en omforming av offentlig oppfatning gjennom reelle brukstilfeller og begrenset offentlig adopsjon kan bidra til å flytte samtalen utover spekulasjon.

Shekhar sa at politisk stabilitet og eksplisitt anerkjennelse ville bidra sterkt til å forankre innovasjon nasjonalt.

Han argumenterte for at et klart, strukturert rammeverk ville forbedre etterlevelse og åpenhet, samtidig som børser og utviklere kan investere trygt i infrastruktur og talent.

Shekhar pekte også på Indias konsekvent høye plasseringer i globale studier av kryptoadopsjon som bevis på latent etterspørsel, og argumenterte for at et muliggjørende økosystem kunne kanalisere denne deltakelsen inn i regulerte, landbaserte markeder.