Hvorfor falt AstraZeneca-aksjene 6 % etter meldinger om fusjon med Bristol Myers Squibb?

AstraZeneca-aksjene falt mer enn 6 % i tidlig handel mandag etter at det kom meldinger om at det britiske legemiddelselskapet hadde hatt innledende samtaler med det amerikanske Bristol Myers Squibb om en mulig fusjon, et trekk som kan skape et av verdens største legemiddelselskaper.

En kilde med kjennskap til saken fortalte Reuters at selskapene hadde undersøkt en mulig sammenslåing, og bekreftet en tidligere rapport fra Financial Times.

Ifølge rapportene kan samtalene føre til en avtale i nær framtid, men samtalene kan også bli utsatt eller ende uten resultat.

Utsiktene til en slik transaksjon overrasket investorene, som stilte spørsmål ved hvorfor AstraZeneca skulle gå etter et transformasjonsoppkjøp når egen virksomhet fortsatt leverer sterk vekst.

Aksjene falt med over 6 % også i førbørs i USA.

Investorer sliter med å se strategisk begrunnelse

Markedsreaksjonen gjenspeilte bredere skepsis til den industrielle logikken bak en slik sammenslåing.

"En sammenslåing med Bristol gir verken strategisk eller finansielt mening," sa Markus Manns, porteføljeforvalter i Union Investment, en aksjonær i AstraZeneca, til Reuters.

"Mange tidligere megafusjoner har ødelagt verdi, og det er ingen åpenbar grunn for Astra til å gjøre det."

Jefferies-analytikere ledet av Michael Leuchten stilte også spørsmål ved de strategiske fordelene.

«Hvorfor er kanskje ikke klart for oss ennå: vi mistenker at de fleste vil fokusere på potensialet for å etablere en enda større aktør innen onkologi, med en portefølje som sannsynligvis blir den bredeste i bransjen. Men utover regulatoriske hindringer vil vi hevde at pipeline-eiendeler kan skaffes andre steder, slik AstraZeneca har gjort, særlig i Kina.»

Chris Beauchamp, sjefmarkedsanalytiker hos IG, gjentok disse bekymringene samtidig som han pekte på de politiske implikasjonene av et større amerikansk nærvær.

En avtale ville endre legemiddelindustrien

Basert på fredagens sluttkurser var AstraZeneca verdsatt til omtrent 264,1 milliarder USD (ca. 2,6 billioner kr), mens Bristol Myers Squibb hadde en markedsverdi på omtrent 133,4 milliarder USD (ca. 1,3 billioner kr).

En fusjon ville skape en legemiddelgruppe verdsatt til nesten 400 milliarder USD (ca. 3,9 billioner kr), noe som ville gjøre den til verdens fjerde største børsnoterte legemiddelprodusent etter markedsverdi og en av de største helserelaterte oppkjøpene noensinne.

En slik transaksjon ville også betydelig utvide AstraZenecas tilstedeværelse i USA, et marked som allerede står for nær halvparten av selskapets inntekter.

Selskapet har forpliktet seg til å investere 50 milliarder USD (ca. 489 milliarder kr) i amerikansk forskning og produksjon innen 2030 og fullførte en direkte notering på New York Stock Exchange i juni.

Et oppkjøp av Bristol Myers ville ytterligere styrke selskapets amerikanske fotavtrykk samtidig som det gjenoppliver bekymringer i Storbritannia om at store børsnoterte selskaper flytter fokuset bort fra landet.

Selve den direkte noteringen hadde allerede blitt sett på som et tilbakeslag for Londons aksjemarked.

Vekstambisjonene er allerede i rute

AstraZeneca har satt et ambisiøst mål om å generere $80 billion 80 milliarder USD (ca. 782,4 milliarder kr) i årlige inntekter innen 2030, opp fra 58,7 milliarder USD (ca. 574,1 milliarder kr) i fjor.

Til tross for ekspansjonsplanene antydet konsernsjef Sir Pascal Soriot nylig at oppkjøp ikke er avgjørende for å nå selskapets mål.

Til journalister forrige uke sa Soriot at AstraZeneca ikke "trenger M&A for å levere" sitt 2030-inntektsmål.

I stedet har selskapet fokusert på lisensavtaler og partnerskap, særlig i Kina, for å styrke sin pipeline av eksperimentelle legemidler.

Et eventuelt oppkjøp av Bristol Myers ville overskygge AstraZenecas tidligere største transaksjon — det 39 milliarder USD (ca. 381,4 milliarder kr) oppkjøpet av sjeldenspesialisten Alexion i 2021.

Bristol Myers møter økende utfordringer

For Bristol Myers Squibb kan en avtale gi en mulighet til å ta tak i års med underprestasjon.

Det amerikanske legemiddelselskapet har slitt siden deres 74 milliarder USD (ca. 723,7 milliarder kr) oppkjøp av Celgene i 2019 ikke leverte de forventede avkastningene.

Samtidig står selskapet overfor betydelig inntektspress ettersom flere av deres blockbustermedisiner nærmer seg patentutløp.

Det bakteppet har fått noen investorer til å se på Bristol Myers som et potensielt oppkjøpsmål, selv om en sammenslåing av to selskaper med omfattende onkologip porteføljer sannsynligvis vil møte nærgående regulatorisk granskning.

Med begge selskapene blant verdens ledende utviklere av kreftmedisiner forventer analytikere at ethvert fusjonsforslag vil møte betydelige antitrust-hindre før det får godkjenning.