USA, Storbritannia og EU signerer den første internasjonale AI-avtalen for ansvarlig utvikling

Den europeiske union, USA og Storbritannia har signert verdens første juridisk bindende internasjonale traktat om kunstig intelligens (AI) og relaterte systemer, kjent som AI-konvensjonen.

Traktaten ble vedtatt i mai etter år med forhandlinger mellom 57 land, og tar sikte på å adressere risikoen som AI utgjør, samtidig som den fremmer ansvarlig innovasjon.

Noen eksperter hevder at traktatens brede språk og forbehold kan undergrave dens effektivitet.

Selv om denne utviklingen markerer en betydelig milepæl i den globale innsatsen for å regulere AI, gjenstår det spørsmål om dens praktiske virkning og håndhevelse.

AI-traktat vedtatt av 57 land

AI-konvensjonen, den første i sitt slag, fokuserer på å beskytte menneskerettighetene for de som er berørt av AI-systemer.

Denne avtalen er atskilt fra EUs AI-lov, som trådte i kraft forrige måned og pålegger strenge regler for AI-utvikling og -distribusjon i EU.

Forhandlet av 57 land, reflekterer AI-konvensjonen en global forpliktelse til å sikre at AI-teknologier ikke undergraver grunnleggende verdier som menneskerettigheter og rettsstaten.

Europarådet, en internasjonal organisasjon forskjellig fra EU, stod i spissen for traktaten. Med mandat til å ivareta menneskerettighetene omfatter rådet 46 medlemsland, som omfatter alle 27 EU-medlemsstater.

Traktatens vedtak følger år med diskusjoner, som begynner med en mulighetsstudie i 2019 og kulminerte med etableringen av en komité for kunstig intelligens i 2022 for å utarbeide teksten.

Eksperter etterlyser sterkere håndhevingsmekanismer

AI-konvensjonen tillater signatarer å vedta eller opprettholde lovgivende, administrative eller andre tiltak for å implementere dens bestemmelser.

Mens traktatens primære fokus er å sikre AI-systemer i tråd med menneskerettighetsbeskyttelse, hevder kritikere at det brede språket og de mange unntakene kan begrense effektiviteten.

Francesca Fanucci, en juridisk ekspert ved European Centre for Not-for-Profit Law Stichting (ECNL), som bidro til traktatens utarbeidelsesprosess, har uttrykt bekymringer om dens håndhevbarhet.

Fanucci bemerket at "formuleringen av prinsipper og forpliktelser" i konvensjonen er "overvide og full av forbehold", og reiser spørsmål om rettssikkerhet og effektiv håndhevelse.

En stor kritikk sentrerer seg om unntakene som er tillatt for AI-systemer som brukes til nasjonale sikkerhetsformål og den opplevde forskjellen i gransking mellom private selskaper og offentlig sektor.

Traktaten reflekterer et forsøk på å balansere behovet for innovasjon med nødvendigheten av å beskytte menneskerettigheter og opprettholde etiske standarder.

Storbritannias justisminister, Shabana Mahmood, beskrev konvensjonen som et "stort skritt" for å sikre at AI-teknologier kan utnyttes uten å erodere grunnleggende verdier som menneskerettigheter og rettsstaten.

Den britiske regjeringen har indikert at de vil samarbeide med regulatorer, delegerte administrasjoner og lokale myndigheter for å implementere traktatens nye krav på en passende måte.

Forskjellen mellom EUs AI-lov og AI-konvensjonen

Den nylig undertegnede AI-konvensjonen er forskjellig fra EU AI Act, som allerede pålegger omfattende regler for AI-systemer innenfor EUs indre marked.

AI-loven kategoriserer AI-applikasjoner basert på deres risikonivåer – uakseptable, høye, begrensede og minimale risikoer – hver med tilsvarende krav til overholdelse, åpenhet og styring.

I motsetning til dette gir AI-konvensjonen et rammeverk for internasjonalt samarbeid og veiledning, men med et bredere sett av prinsipper som noen hevder mangler spesifisitet.

Hvordan vil nasjoner håndheve prinsippene?

Mens AI-konvensjonen har blitt hyllet som et betydelig skritt mot et mer regulert AI-landskap, tyder kritikken rundt dens oppfattede smutthull og generaliserte prinsipper at ytterligere foredling kan være nødvendig.

Fanucci og andre juridiske eksperter hevder at uten mer robuste og klare bestemmelser, kan traktaten slite med å håndheve meningsfull beskyttelse mot potensielt misbruk av AI-teknologier.

Behovet for internasjonalt samarbeid innen AI-styring er åpenbart, men utfordringen ligger i å skape et juridisk bindende rammeverk som effektivt balanserer innovasjon med ansvarlighet.

Ettersom AI-teknologier fortsetter å utvikle seg raskt, vil effektiviteten til traktater som AI-konvensjonen sannsynligvis avhenge av fremtidige endringer, strengere retningslinjer og den politiske viljen til underskriverne til å håndheve dem.

Traktatens virkning vil i stor grad avhenge av hvordan undertegnende land implementerer dens bestemmelser og adresserer kritikken som reises. Det globale AI-landskapet er i stadig utvikling, og behovet for tilpasningsdyktige og håndhevbare reguleringer er avgjørende.

Mens Storbritannia og andre nasjoner jobber for å innlemme traktatens prinsipper i nasjonal lov, vil effektiviteten av denne banebrytende innsatsen bli overvåket nøye av beslutningstakere, bedrifter og sivilsamfunnsgrupper over hele verden.