Fitch Ratings spår 160 milliarder euro tap for Eurosystemet mellom 2024 og 2028

Fra september 2024 sliter sentralbankene i eurosonen, samlet kjent som Eurosystemet, med betydelige økonomiske tap.

En fersk Fitch Ratings-rapport fremhever at både nasjonale sentralbanker (NCB) og Den europeiske sentralbanken (ECB) opplever økende tap på grunn av økte renteutgifter på kommersielle bankreserver.

Denne voksende økonomiske belastningen reiser spørsmål om fremtiden til pengepolitikken og bærekraften til sentralbanker i hele eurosonen.

I løpet av det siste tiåret har Eurosystemet implementert omfattende kvantitative lettelser (QE) for å stimulere økonomien etter finanskrisen.

Sentralbanker tilførte likviditet ved å kjøpe betydelige mengder statsobligasjoner og andre verdipapirer, noe som økte bankenes reserver betydelig.

Det skiftende økonomiske landskapet har imidlertid forsterket rentekostnadene knyttet til disse reservene, og skapt en betydelig økonomisk belastning.

Fitch Ratings anslår at Eurosystemet vil møte samlede tap på over 160 milliarder euro mellom 2024 og 2028.

Dette utgjør omtrent 0,2 % av BNP årlig, noe som illustrerer at konsekvensene av QE vil vedvare i årene som kommer.

Økonomisk belastning på nasjonale sentralbanker

De økende tapene som er avslørt av NCBene, vekker bekymring for deres kapitaldekning.

Uttømming av avsetninger og reserver kan begrense disse sentralbankenes mulighet til å gi finansiell støtte til sine regjeringer.

Denne situasjonen legger ytterligere press på offentlige finanser i mange land i eurosonen, og forverrer eksisterende finanspolitiske utfordringer.

Blant de største NCBene analysert av Fitch, er Bundesbank og Banque de France spesielt sårbare, etter å ha uttømt sine risikoreduksjonsstrategier.

Disse institusjonene står overfor økt økonomisk belastning og potensielle begrensninger på sin operasjonelle fleksibilitet.

Vil tapene påvirke pengepolitiske beslutninger?

Til tross for de forverrede økonomiske forholdene, forventer ikke Fitch Ratings at disse tapene vil direkte påvirke pengepolitiske beslutninger.

Sentralbankenes troverdighet forblir intakt, siden regjeringer neppe vil bli tvunget til å rekapitalisere dem.

Sentralbanker forventes å opprettholde positiv netto egenkapital og håndtere tap gjennom terminoverføringer, slik at de kan fortsette driften uten større politisk nedfall.

Hovedmandatet til disse institusjonene – å kontrollere inflasjonen og fremme økonomisk stabilitet – forblir upåvirket av nåværende budsjettpress.

Selv om økonomiske utfordringer vedvarer, forventes de ikke å undergrave de overordnede målene for pengepolitikken.

"Papir" tap

I tillegg til operasjonelle kostnader, sliter Eurosystemets sentralbanker med "papir" verdsettelsestap på obligasjoner anskaffet under QE, som potensielt beløper seg til opptil 3 % av eurosonens BNP.

Disse tapene vil kun realiseres dersom bankene velger å selge obligasjonene før de forfaller.

Følgelig, selv om disse tallene kan virke alarmerende, kan de ikke ha en umiddelbar innvirkning på sentralbankenes finansielle helse med mindre de utløses av obligasjonssalg.

Utsiktene for sentralbankene i eurosonen kan forbedres ettersom ECB justerer styringsrenten og trekker sammen balansen, noe som potensielt kan redusere rentekostnadene.

Til tross for pågående økonomiske bekymringer og et stigende rentemiljø, er strategisk pengestyring fortsatt avgjørende.

Selv om disse tapene utgjør problemer for kapital og offentlige finanser, er det usannsynlig at de vil forstyrre pengepolitikken eller den generelle stabiliteten til Eurosystemet i vesentlig grad. Det utviklende økonomiske landskapet og ECBs politikkjusteringer vil spille en sentral rolle i utformingen av fremtidig utvinning og stabilitet.