Er det fortsatt håp for Kinas økonomi?

Kinas økonomiske utsikter har blitt stadig mer usikre de siste månedene ettersom nøkkelindikatorer fortsetter å skuffe.

Med industriproduksjon, detaljsalg og eiendomsinvesteringer som alle viser tegn på svakhet, øker tvilen om hvorvidt Beijing kan nå målet om 5 % BNP-vekst for 2024.

Mens mange økonomer har bedt om akutt inngripen fra myndighetene, ser Kinas beslutningstakere ut til å være nølende til å sette inn storstilt stimulans, noe som reiser spørsmål om landets evne til å navigere i sine nåværende utfordringer.

Vekstutsiktene blir urealistiske

Kinas økonomi, en gang kraftsenteret som driver global vekst, opplever en markant nedbremsing. De siste dataene for august avslørte en bred nedgang som har skremt både analytikere og beslutningstakere.

Veksten i industriproduksjonen, et sentralt mål på landets produksjonskapasitet, falt til et lavpunkt i fem måneder på 4,5 % fra år til år.

Dette markerer den fjerde måneden på rad med avtagende industriaktivitet, noe som signaliserer at Kinas en gang så robuste produksjonssektor mister fart.

Detaljsalget, en annen viktig indikator på innenlandsk etterspørsel, vokste med bare 2,1 % i august, en kraftig nedgang fra veksten på 2,7 % registrert i juli. Økonomer hadde spådd et tall nærmere 2,68 %, noe som gjorde resultatet enda mer bekymringsfullt.

Den svake detaljhandelen peker på en forsiktig forbrukerbase, med diskresjonære utgiftskategorier som gull, smykker, biler og kosmetikk spesielt hardt rammet.

Det mest urovekkende er kanskje den pågående krisen på eiendomsmarkedet. Eiendomsinvesteringer, som lenge har vært en nøkkeldriver for Kinas økonomiske vekst, falt med 10,2 % fra år til år i de første åtte månedene av 2024.

Boligprisene falt med den raskeste hastigheten på over ni år i august, med bare to av 70 undersøkte byer som rapporterte gevinster.

Den vedvarende nedgangen i eiendomssektoren har gjort at økonomien sliter med å gjenvinne fotfeste, noe som har bidratt betydelig til den bredere nedgangen.

Ingen lovende tegn å finne

Nedgangen i industriproduksjonen og detaljsalget er ledsaget av økende arbeidsledighet, noe som ytterligere kompliserer Kinas økonomiske oppgang. Den urbane arbeidsledigheten steg opp til 5,3 % i august, den høyeste på seks måneder.

Denne økningen i arbeidsløshet, kombinert med lunken lønnsvekst, har tynget forbrukertilliten tungt, og kvalt enhver potensiell oppgang i husholdningenes utgifter. Private investeringer har også fått en knekk.

Anleggsinvesteringer, som inkluderer utgifter til infrastruktur, produksjon og eiendom, vokste med bare 3,4 % fra år til år i de første åtte månedene av 2024, ned fra 3,6 % i forrige måned.

Mer bekymringsfullt er at private investeringer faktisk ble negative, og falt med 0,2 % fra året før. Analytikere tilskriver dette en forsiktig følelse blant investorer, som er forsiktige med å synke kapital inn i en økonomi som ser ut til å miste farten.

De svake investeringstallene har fått økonomer til å senke sine prognoser for Kinas helårs BNP-vekst.

Goldman Sachs nedjusterte nylig anslaget til 4,7 %, mens Morgan Stanley og Bank of America også har kuttet sine estimater til henholdsvis 4,7 % og 4,8 %.

Disse reviderte prognosene kommer til kort med Beijings mål på 5 %, og reiser spørsmål om regjeringens evne til å nå sine økonomiske mål uten mer aggressive politiske handlinger.

Vil Beijing tre inn med stor stimulans?

Ettersom de økonomiske dataene fortsetter å forverres, har oppfordringene til statlig intervensjon blitt høyere.

Analytikere har hevdet at uten en betydelig finanspolitisk eller monetær stimulanspakke, kan Kinas økonomi fortsette å bremse, og distansere seg ytterligere fra regjeringens vekstmål.

Kinesiske myndigheter har imidlertid så langt vært motvillige til å ta dristige grep.

Eswar Prasad, professor i økonomi ved Cornell University, kritiserte Beijings langsomme respons, og la merke til at "å bruke pengepolitikk krever ganske betydelig handling, og det krever også tidlig handling."

Mange mener at Kinas beslutningstakere har gått glipp av muligheter til å stimulere økonomien, spesielt i møte med økende utfordringer som en aldrende befolkning, høye gjeldsnivåer og den pågående eiendomsskaden.

Mens Kina har klart å unngå en fullstendig finanskrise, takket være sin innsats for å isolere boligmarkedet fra det bredere finansielle systemet, gjennomgår landet fortsatt en langsom og smertefull tilpasning.

Uten et større politisk skifte kan tilpasningsprosessen trekke ut i flere år, kvele veksten og begrense Kinas evne til å bidra til global økonomisk ekspansjon.

Er det fortsatt håp om bedring?

Til tross for de negative dataene, er enkelte analytikere fortsatt forsiktige optimistiske angående Kinas langsiktige utsikter.

For eksempel, mens detaljsalget og industriproduksjonen har avtatt, har landet ennå ikke opplevd den type systemisk finansiell kollaps som ble sett i andre store bolignedgangstider, som den amerikanske subprime-krisen eller Japans eiendomskrasj på 1990-tallet.

Denne relative stabiliteten antyder at Kina kan være i stand til å navigere i sine nåværende utfordringer uten å utløse en bredere finanskrise.

Videre er det tegn på at regjeringen kan forberede seg på å rulle ut mer målrettet politikk for å stabilisere veksten.

Kinas president Xi Jinping oppfordret nylig tjenestemenn til å "strebe etter å oppfylle de økonomiske og sosiale utviklingsmålene for hele året."

Dette har ført til spekulasjoner om at Beijing kan innføre mer aggressive tiltak i løpet av de kommende månedene, spesielt ettersom årsskiftet nærmer seg og presset for å nå vekstmålet på 5 % øker.

Når det er sagt, tiden renner ut. Uten en betydelig stimulanspress tror analytikere som Lynn Song, sjeføkonom for Stor-Kina i ING, at det vil være "utfordrende" for Kina å nå sitt vekstmål.

Song understreket at "tiden begynner å renne ut for politikere til å innføre tiltak for å styrke økonomien midt i mange motvinder."

Vinduet for effektiv handling er i ferd med å lukkes, og regjeringen må handle raskt hvis den håper å snu den nåværende nedgangen.