Frankrikes gjeldskamp vekker bekymringer i EU og markeder

Frankrikes pågående økonomiske problemer skaper uro blant EU-partnerne og finansmarkedene, ettersom bekymringen øker for at sårbarheten til minoritetsregjeringen kan hindre innsatsen for å stabilisere de offentlige finansene.

Dette utgjør i sin tur en potensiell risiko for EUs nylig vedtatte finanspolitiske retningslinjer.

Lørdag ble en ny regjering ledet av statsminister Michel Barnier avduket.

Imidlertid vil administrasjonen måtte stole på støtten fra det høyreekstreme National Rally for kritiske stemmer, slik som de som er knyttet til budsjettet for 2025 og en syvårig gjeldsreduksjonsplan pålagt av EU.

Kompliserende saker, både ytre høyre og ytre venstre, som har nesten en tredjedel av parlamentariske seter hver, er sterkt imot å gjennomføre utgiftskutt – selv om Frankrikes budsjettunderskudd forventes å nå rundt 6 % av BNP i år, og doble EUs foreskrevne grense.

"Den politiske ustabiliteten til koalisjonen er ubestridelig," rapporterte Reuters, som siterte en tjenestemann i eurosonen, som i likhet med andre ba om anonymitet på grunn av situasjonens følsomhet.

EU-kommisjonen anslår at Frankrikes offentlige gjeld, allerede på 110,6 % av BNP i 2023, vil stige til 112,4 % i år og 113,8 % i 2025 med mindre det tas avgjørende tiltak.

EUs regler krever en årlig reduksjon på 1 prosentpoeng av BNP.

En annen eurotjenestemann sa til Reuters:

"Til slutt må man håpe at det er tilstrekkelig erkjennelse i Paris om at kostnadene ved fiasko kan bli svært høye, og det vil oppmuntre noen partier til i det minste midlertidig å gi sin støtte til regjeringen," la tjenestemannen til.

Franske obligasjonsrenter stiger under markedsangst

Markedsuro over Frankrikes offentlige finanser påvirker allerede landets lånekostnader.

Renten på Frankrikes 10-årige statsobligasjoner overgikk for første gang Spanias for første gang siden finanskrisen i 2008, noe som gjenspeiler økende investorbekymring.

Statsminister Barnier skal presentere budsjettforslaget for 2025 for det franske parlamentet og EU-kommisjonen innen midten av oktober.

Dette vil bli fulgt av en syvårsplan som tar for seg reformer, investeringer og gjeldsreduksjon, forventet innen utgangen av oktober.

Selv om noen EU-tjenestemenn mener at markedspress kan få franske lovgivere til å ta vanskelige finanspolitiske beslutninger, er det også bekymringer for at en svak gjeldsplan kan undergrave troverdigheten til EUs nyetablerte finanspolitiske rammeverk, introdusert i april.

Kan Frankrike unngå spesialbehandling denne gangen?

En høytstående embetsmann i eurosonen bemerket at Frankrike historisk sett har hatt mildhet fra EU angående finanspolitisk overholdelse, men denne gangen kan være annerledes.

"Jeg tror ikke Frankrike vil være i stand til å omgå reglene så lett denne gangen, siden fiasko vil alvorlig undergrave det nye finanspolitiske rammeverket," sa tjenestemannen.

Frankrike har ofte brutt EUs regler som begrenser budsjettunderskuddet til 3 % av BNP og har ikke oppnådd et budsjettoverskudd siden 1974, før president Emmanuel Macron ble født med tre år.

Tidligere tilbød EU-kommisjonen Frankrike en grad av mildhet, berømt rettferdiggjort av tidligere kommisjonspresident Jean-Claude Juncker, som sa: "Frankrike er Frankrike."

Mens det oppdaterte finanspolitiske rammeverket lar landene skreddersy sine gjeldsreduksjonsstrategier i samråd med EU-kommisjonen, har det også som mål å demonstrere at EUs regjeringer mener alvor med å takle post-pandemiske gjeldsnivåer og den økonomiske belastningen fra energikrisen.

"Jeg antar at den franske planen vil være en prøvesak," rapporterte Reuters, som siterte en annen tjenestemann i eurosonen.

Vi må se hvor stort handlingsrom Frankrike får. Selv om den opprinnelige planen ser streng ut, kan det være fleksibilitet på veien når kommisjonen vurderer fremgangen gjennom årene.

Resultatet av Frankrikes gjeldsforvaltningsstrategi vil bli overvåket nøye, siden det ikke bare vil påvirke landets egen økonomi, men også tjene som en lakmustest for effektiviteten og håndhevelsen av EUs bredere finanspolitikk.