OECD oppgraderer global vekstprognose til 3,2 % for 2024 ettersom renteøkningene avtar og inflasjonen faller

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) økte marginalt sine globale vekstutsikter for 2024 i lys av forventet bedring i realinntektene på grunn av fallende inflasjon og en mer imøtekommende pengepolitikk i mange økonomier.

I sin økte «Interim Economic Outlook», som ble utgitt på tirsdag, økte gruppen sin globale BNP-vekstprognose for 2024 til 3,2 % fra 3,1 % tidligere, mens prognosen for 2025 ble uendret på 3,2 %.

OECDs generalsekretær Mathias Cormann sa:

Inflasjonen er også modererende, sa OECD, med overordnet inflasjon i G20-økonomiene anslått å avta til 5,4 % i 2024 og videre til 3,3 % innen 2025.

Kjerneinflasjonen i G20 avanserte økonomier er spådd å falle til 2,7 % i 2024 og 2,1 % i 2025.

Ettersom den forsinkede effekten av sentralbankstramningen forsvinner, vil rentekutt øke forbruket fremover mens forbruksforbruket drar fordel av lavere inflasjon, sa OECD.

Hvis en nylig nedgang i oljeprisen vedvarer, kan den globale overordnede inflasjonen bli 0,5 prosentpoeng lavere enn forventet i løpet av det kommende året, sa den Paris-baserte OECD.

Veksten i USA ventes å avta, euroområdet ventes å ta seg opp igjen

Vekstutsiktene varierer mellom store økonomier. I USA forventes BNP-veksten å avta til 2,6 % i 2024, ned fra det nylige raske tempoet, før den avtar ytterligere til 1,6 % i 2025.

Nedgangen vil trolig bli dempet av lettelser i pengepolitikken.

I euroområdet anslås veksten å ta seg opp til 1,3 % i 2025, fra et lavpunkt på 0,7 % i 2024, drevet av forbedringer i kreditttilgjengelighet og økende realinntekter.

Kina står imidlertid overfor moderate vekstutsikter, med BNP-veksten som forventes å avta til 4,9 % i 2024 og 4,5 % i 2025.

Landets pågående korreksjon av eiendomssektoren og dempet forbrukeretterspørsel blir sett på som begrensende faktorer, til tross for politiske stimulanser.

Inflasjonen ventes å gå tilbake til målnivåene

En nøkkelfaktor i de positive utsiktene er den anslåtte nedgangen i inflasjonen.

Overordnet inflasjon i G20-økonomiene forventes å avta betydelig fra 6,1 % i 2023 til 5,4 % i 2024 og videre til 3,3 % i 2025, i samsvar med sentralbankens mål i de fleste økonomier.

Kilde: OECD

Inflasjonsrisikoen vedvarer imidlertid. Mens mat- og energiprisene synker i mange OECD-land, er tjenesteinflasjonen fortsatt klissete.

"Pengepolitikken bør forbli forsiktig inntil inflasjonen har returnert til sentralbankens mål," advarte Cormann, og la merke til at rentekutt bør times nøye basert på data.

OECD advarer mot flere nedsiderisikoer

Til tross for de positive utsiktene, advarer OECD om flere nedsiderisikoer.

Stram pengepolitikk kan påvirke etterspørselen mer enn forventet, og ethvert avvik fra den forventede desinflasjonsbanen kan utløse forstyrrelser i finansmarkedene.

Geopolitiske spenninger, som den pågående krigen i Ukraina og konflikter i Midtøsten, utgjør også en risiko for global stabilitet, med potensial til å gjenopplive inflasjonspresset.

På oppsiden kan reallønnsvekst øke forbrukernes tillit og forbruk, mens ytterligere reduksjoner i globale oljepriser kan fremskynde desinflasjonen.

Disse faktorene avhenger imidlertid av et stabilt geopolitisk miljø.

Behov for finanspolitiske og strukturelle reformer

I tillegg til å håndtere inflasjonen, understreker OECD viktigheten av finanspolitiske og strukturelle reformer for å opprettholde langsiktig vekst.

Høye offentlige gjeldsandeler i mange økonomier understreker behovet for å gjenoppbygge finanspolitiske rom for å svare på fremtidige sjokk. Cormann sa:

OECD ba også om fornyede strukturreformer for å øke vekstutsiktene på mellomlang sikt.

"Takten på regulatoriske reformer de siste årene har stoppet opp," bemerket Álvaro Santos Pereira, OECD-sjeføkonom.

Med den globale veksten anslått å holde seg robust, understreker OECD viktigheten av forsvarlig pengepolitikk og finanspolitisk ansvar for å navigere i pågående risiko samtidig som man utnytter mulighetene for vedvarende økonomisk oppgang.