Forsøk på profitt fra store supermarkeder som presser rekebønder til utnyttelse, viser forskning

Jakten på uventede profitter fra store vestlige supermarkeder på bakgrunn av lave engrospriser forårsaker omfattende utnyttelse av arbeidskraft i rekeakvakulturindustrien i Vietnam, Indonesia og India, har en ny undersøkelse publisert av AP funnet.

Undersøkelsen utført av en allianse av ikke-statlige organisasjoner (NGOer) og funnene som ble gitt til publikasjonen, fokuserte på de tre landene som er blant de største produsentene av reker.

Analysen avslører at produsenter som leverer reker til de beste globale markedene – USA, EU, Storbritannia og Japan – har sett inntjeningen falle med så mye som 60 % fra nivåene før pandemien.

Kravet om å møte supermarkeds priskrav har tvunget produsenter til å kutte kostnader, først og fremst gjennom arbeidskraft, noe som resulterer i ubetalt overtid, lønnsusikkerhet og arbeid som ikke oppfyller minstelønnsstandarder.

Rapport tegner et sterkt bilde av rekearbeidere

Over 500 intervjuer ble utført med rekearbeidere, supplert med data fra sekundære kilder, for å male et skarpt bilde av realitetene som arbeidere står overfor i disse landene.

I Vietnam fremhever rapporten arbeidere som skreller og behandler reker seks eller syv dager i uken under fryseforhold for å bevare produktkvaliteten.

Kvinner, som utgjør om lag 80 % av arbeidsstyrken, er spesielt rammet. Mange av dem jobber lange timer – de står opp så tidlig som kl. 04.00 og kommer hjem etter kl. 18.00.

Gravide kvinner og nybakte mødre har lov til å stoppe en time tidligere, men forholdene er fortsatt vanskelige.

I India står rekearbeidere overfor enda mer farlige forhold.

Forskere fra Corporate Accountability Lab fant at bruk av høyt saltvann, kombinert med kjemikalier og giftige alger fra settefiskanlegg, forurenser miljøet rundt.

Barnearbeid ble også avdekket i noen områder, med jenter helt ned til 14 år som ble rekruttert til å skrelle reker.

Ubetalt arbeidskraft er utbredt, og mange arbeidere får betalt under minstelønn, får lønnsfradrag og jobber overtid uten kompensasjon.

Indonesia presenterer en lignende situasjon, med lønninger som har falt kraftig siden covid-19-pandemien.

Rekearbeidere, som vanligvis tjener $160 per måned – under landets minstelønn i de fleste regioner – er ofte pålagt å jobbe 12-timers dager bare for å oppfylle grunnleggende produksjonsmål.

Hvordan reagerte supermarkedene på etterforskningen?

Noen av verdens største supermarkedskjeder har blitt knyttet til fasilitetene som er fremhevet i rapporten, inkludert de amerikanske detaljhandelsgigantene Target, Walmart og Costco, samt Sainsbury’s, Tesco, Aldi og Co-op i Europa.

Mens Sveits Co-op uttalte at de opprettholder en “nulltoleranse”-policy for brudd på arbeidskraft, og hevdet at produsentene får rettferdige priser, ga andre supermarkeder mer bevoktede svar.

Tysklands Aldi pekte på uavhengige sertifiseringsordninger som ble brukt for å sikre ansvarlig innkjøp av oppdrettsreker, men den tok ikke spesifikt for seg prispraksis.

Sainsbury’s henvendte seg til British Retail Consortium, en industrigruppe, som bekreftet medlemmenes forpliktelse til rettferdig prising og etisk innkjøp.

Konsortiet bemerket at velferden til arbeidere i globale forsyningskjeder er sentralt for kjøpspraksis.

Vietnam Association of Seafood Exporters and Producers bestred imidlertid funnene sterkt og kalte dem «ubegrunnet og misvisende».

Den understreket at regjeringens retningslinjer er på plass for å beskytte arbeidere og sikre etisk praksis.

Rekesertifisering og den skjulte arbeidsutnyttelsesmodellen

Et kritisk funn i rapporten var rollen mellommenn spiller i å skjule kilden til reker, slik at vestlige supermarkeder kan opprettholde etiske forpliktelser uten å nødvendigvis overholde dem.

Ifølge rapporten er bare rundt 1000 av de 2 millioner rekefarmene i Vietnam, Indonesia og India sertifisert etter anerkjente standarder som Aquaculture Stewardship Council eller Best Aquaculture Practices-miljømerket.

Gitt denne forskjellen, er det umulig for sertifiserte gårder å levere nok reker til å møte etterspørselen fra alle supermarkeder som hevder å kjøpe bare etisk hentet reker.

Dette gapet i sertifiseringen gjør at utnyttelse av arbeidskraft kan vedvare i mange deler av industrien.

Kan politiske endringer bidra til å forbedre arbeidsforholdene?

I følge Katrin Nakamura, som forfattet den regionale rapporten for Sustainability Incubator, kan vestlige myndigheter ta mer aggressive skritt for å holde detaljister ansvarlige.

I stedet for å pålegge leverandører tariffer, kan eksisterende antitrustlover brukes for å sikre rettferdige priser som ikke legger unødig press på produsentene.

Hun argumenterer for at slike endringer kan beskytte arbeidere mens de fortsatt gir mulighet for konkurransedyktige priser for forbrukerne.

I juli 2024 vedtok EU et direktiv som pålegger selskaper å ta opp menneskerettighets- og miljøspørsmål i sine leverandørkjeder.

Videre har tjenestemenn fra Indonesia og Vietnam engasjert seg med rapportens forfattere for å utforske potensielle løsninger.

Rapporten konkluderer med at arbeidskraftutnyttelsen i rekeindustrien ikke er begrenset til bestemte selskaper eller land.

Nakamura sa:

Det er resultatet av en skjult forretningsmodell som utnytter folk for profitt.

Forbedring av arbeidsforholdene vil ikke nødvendigvis øke prisene for forbrukerne, men vil sannsynligvis redusere fortjenestemarginene for supermarkedet, la hun til.