Japans hurtigvalg utløser markedsvolatilitet midt i økonomisk usikkerhet under den nye statsministeren Shigeru Ishiba

Politisk usikkerhet foruroliger nok en gang Japans markeder mens landet forbereder seg på et raskt stortingsvalg 27. oktober.

Påtroppende statsminister Shigeru Ishiba, som nylig tok over ledelsen av det regjerende Liberal Democratic Party (LDP), ba om et tidlig valg i et forsøk på å sikre offentlig støtte.

Dette trekket har imidlertid utløst betydelig markedsvolatilitet, og vekket bekymring for fremtiden til Japans økonomiske bane midt i hans støtte til høyere selskapsskatter og pågående renteøkninger.

Nikkei 225-indeksen falt 4,8 % bare minutter etter Ishibas valgkunngjøring, noe som gjenspeiler investorens uro. Hans holdning til finanspolitikk – spesielt støtte til høyere skatter og Bank of Japans (BoJ) pengepolitiske innstramminger – har ført til bekymring mens Japan kjemper med både internt press og eksterne utfordringer som en svekket global økonomi.

Investorer er bekymret for at det kommende valget vil legge til enda et lag med usikkerhet.

Hva synes markedet om Ishibas lederskap?

Shigeru Ishibas uventede maktovertakelse kommer på et delikat tidspunkt for Japans økonomi, som sliter med å få fart.

Hans oppfordring om et tidlig valg blir mye sett på som et forsøk på å konsolidere makten innenfor en delt LDP og sikre et offentlig mandat i en periode med økende misnøye over økende levekostnader og stillestående lønninger.

Markedets reaksjon var rask og negativ.

Aksjer falt kraftig, med produsenter og eksportører som led mest på grunn av bekymringer over en sterkere yen.

Eiendom og detaljhandel opplevde også betydelige tap da frykt for høyere selskapsskatter tynget resultatforventningene.

I motsetning til sin forgjenger, Fumio Kishida, som presset på for en "ny kapitalisme" fokusert på innovasjon og rettferdig vekst, har Ishiba vist en vilje til å føre politikk som kanskje ikke passer godt med Japans bedriftssektor.

Hans støtte til BoJs renteøkninger, som markerer et avvik fra Japans ultraløse pengepolitikk, har skranglet investorene ytterligere.

Japans økonomiske oppgang står nå overfor nye utfordringer

Japans økonomiske oppgang etter pandemien har vært blandet, med dypt forankrede strukturelle problemer som hindrer langsiktig vekst.

Økonomien tok seg kraftig opp i andre kvartal 2024 med en vekst på 3,1 % på årsbasis, hovedsakelig drevet av en økning i privat konsum. Dette fulgte imidlertid en nedgang i første kvartal, noe som understreker pågående volatilitet.

August så et bratt fall på 3 % i industriproduksjonen, som overgikk markedets forventninger og understreket utfordringene Japans produksjonssektor står overfor.

Ekstern etterspørsel er fortsatt svak, spesielt på grunn av nedgang i nøkkelmarkeder som Kina, som har dempet appetitten på japanske varer.

Mens reallønningene steg for første gang på to år etter sterke lønnsforhandlinger, fortsetter inflasjonen å tære på kjøpekraften.

Dette sår tvil om bærekraften til den nylige oppgangen i privat konsum, spesielt for husholdninger med lavere inntekt.

Er Japans pengepolitikk virkelig på rett vei?

Bank of Japans skifte i pengepolitikken har blitt sentral i den pågående debatten.

Under guvernør Kazuo Ueda hevet BoJ sin referanserente i 2024 for første gang siden 2007, med sikte på å dempe inflasjonen og slappe av i år med ultraløs pengestimulering.

Mens inflasjonen har overskredet BoJs mål på 2 %, hovedsakelig drevet av importkostnader på grunn av en svakere yen, er den bredere innvirkningen av høyere renter på Japans økonomi fortsatt bekymringsfull.

En økning på 12 % i yenen mot dollar siden juli har allerede svekket eksportens konkurranseevne, og ytterligere anstrengt produsenter som sliter med høyere innsatskostnader.

Ishibas støtte til BoJs renteøkninger kompliserer de økonomiske utsiktene ytterligere.

Høyere renter kan bidra til å kontrollere inflasjonen, men de kan dempe veksten i sektorer som lenge har nytt godt av BoJs lave lånekostnader, spesielt eksportdrevne industrier.

Kan Japan overvinne sine langsiktige strukturelle problemer?

Japans langsiktige økonomiske utfordringer strekker seg utover pengepolitikken.

Landets aldrende befolkning og krympende arbeidsstyrke har lagt et enormt press på sosiale velferdssystemer, mens regjeringens politikk for å oppmuntre til innvandring og øke arbeidsstyrken har hatt begrenset suksess.

Japans produktivitet fortsetter også å ligge bak andre avanserte økonomier.

Til tross for å ta i bruk ny teknologi innen felt som robotikk og AI, har stive arbeidsmarkeder og underinvesteringer i forskning og utvikling hindret bredere produktivitetsgevinster.

Tradisjonelle industrier, hvorav mange står overfor fallende global etterspørsel, kompliserer problemet ytterligere.

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterte nylig Japans vekstprognose for 2024 fra 0,9 % til 0,7 %, med henvisning til svakheter i bilsektoren og bredere økonomisk motvind.

IMF understreket også behovet for strukturelle reformer, spesielt for å adressere ineffektivitet i arbeidsmarkedet og øke investeringene i sektorer med høy vekst.

Kishidas uferdige økonomiske arv

Det kommende valget setter også søkelyset på avtroppende statsminister Fumio Kishidas økonomiske arv.

Hans "nye kapitalisme"-agenda, som hadde som mål å drive innovasjon og redusere ulikhet, førte til lønnsøkninger og høyere bedriftsinvesteringer i sektorer som halvledere og grønn energi.

Imidlertid fortsatte mye av Kishidas politiske rammeverk de strukturelle reformene og underskuddsutgiftene etablert under Shinzo Abes Abenomics.

Mens han forsøkte å innføre skatteinsentiver for å øke husholdningenes investeringer i aksjemarkedet, ble disse initiativene overskygget av økende inflasjon og offentlig misnøye med stagnerende lønninger.

Hans utnevnelse av Kazuo Ueda som BoJ-guvernør for å heve renten kan vise seg å være hans mest varige beslutning, selv om dens langsiktige virkning fortsatt er usikker.

Hva er det neste for Japan?

Japans økonomiske oppgang byr på en viss optimisme, spesielt med sterkt privat forbruk og en gjenoppblomstring i turismen.

Utgifter fra utenlandske turister anslås å nå 8 billioner yen (54,74 milliarder dollar) i 2024, noe som gir et avgjørende løft til detaljhandelen og gjestfrihetssektorene.

Styrken til yenen, kombinert med avtagende global etterspørsel, utgjør imidlertid en risiko for Japans eksportdrevne økonomi.

Høyere renter kan kjøle ned innenlandsk konsum i de kommende kvartalene, spesielt hvis inflasjonen fortsetter å overgå lønnsveksten.

Det kommende valget gir bare mer usikkerhet.

Mens Ishibas politikk kan være på linje med BoJs nåværende innstrammingsholdning, kan hans støtte til høyere selskapsskatter dempe næringsinvesteringer og senke økonomisk momentum.

Investorer vil følge nøye med på eventuelle endringer i finanspolitikken etter valget, som kan ha vidtrekkende implikasjoner for Japans økonomiske fremtid.

På kort sikt forventes markedene å forbli volatile mens Japan navigerer i denne perioden med politisk og økonomisk overgang.

Å vurdere markedene som er til nytte eller vakler i dette miljøet vil være nøkkelen for investorer som søker muligheter.