Er Tysklands økonomi dødsdømt eller kan strukturelle reformer gjenopplive veksten?

Tyskland, Europas største økonomi, sliter fortsatt med strukturelle utfordringer mens den forbereder seg for andre år på rad med nedgang.

Økonomiske prognoser for 2024 anslår nå en nedgang på 0,2 % i bruttonasjonalproduktet (BNP), etter et fall på 0,3 % i 2023.

Dette markerer den første tilbake-til-rygg-resesjonen siden gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland i 1990.

Den økonomiske nedgangen er forsterket av strukturelle problemer, inkludert en slitende produksjonssektor, økende konkurranse fra Kina og uløste energiproblemer.

Mange stiller nå spørsmål ved om disse problemene er midlertidige eller dypt forankrede.

Nedgangen til et globalt kraftsenter

Tysklands nåværende økonomiske kamper har pågått lenge.

Produksjonssektoren, tradisjonelt ryggraden i den tyske økonomien, har blitt spesielt hardt rammet.

Manufacturing Purchasing Managers' Index (PMI) falt til 40,6 i september 2024, og markerte den 27. måneden på rad med sammentrekning.

Dette er den nest laveste avlesningen globalt, bak bare Myanmar, noe som indikerer en alvorlig nedgang i industriell aktivitet.

Nedgangen er i stor grad drevet av en langvarig nedgang i eksportordre, som har vært enestående de siste tiårene.

Konkurranse fra Kina har dukket opp som en betydelig faktor som påvirker nøkkelsektorer som bil- og maskinteknikk.

Denne utfordringen, kjent som «Kina-sjokket», har gjort det vanskelig for tyske produsenter å konkurrere, spesielt ettersom Kina fortsetter å dominere markedene for elektriske kjøretøy (EV) og industrimaskiner.

Med bilprodusenter som Volkswagen advarer om potensielle fabrikkstenginger og Teslas europeiske fabrikk som ser usolgt inventar, reflekterer bilindustriens utfordringer bredere problemstillinger på tvers av industribasen.

I tillegg til disse vanskelighetene har Tysklands energikrise blitt forverret av Russlands invasjon av Ukraina, som forstyrret gassforsyningen og drev energiprisene opp.

Selv om inflasjonen har avtatt de siste månedene – falt til 1,6 % i september 2024 – er energikostnadene fortsatt en bekymring for både husholdninger og industrier, og veier tungt på nasjonens konkurranseevne.

Er statlig inngripen nok til å utløse bedring?

Som svar på disse utfordringene har den tyske regjeringen, ledet av økonomiminister Robert Habeck, innført en rekke tiltak rettet mot å stabilisere økonomien.

Disse inkluderer en vekstpakke bestående av 49 reformer som skal stimulere private og offentlige investeringer, øke produktiviteten og løse langvarige strukturelle problemer.

Pakken fokuserer på å redusere byråkratisk byråkrati, utvide fornybar energi og gi skattelettelser for å stimulere forbrukerutgifter.

Regjeringen reviderer også sin inflasjonsprognose, og forventer at raten vil falle til 2,2 % i 2024, ned fra 5,9 % i 2023.

Innen 2026 forventes inflasjonen å stabilisere seg på 1,9 %. Fallende inflasjonsrater, kombinert med økende lønninger og skattekutt, blir sett på som nøkkelen til å gjenopplive privat konsum og drive økonomisk vekst i årene som kommer.

Administrasjonen anslår en tilbakevending til beskjeden vekst på 1,1 % i 2025 og 1,6 % i 2026.

Suksessen til disse tiltakene avhenger imidlertid av deres rettidig og effektive implementering.

Habeck har understreket at full støtte fra begge parlamentets hus, inkludert det opposisjonskontrollerte Bundesrat, er nødvendig for at reformene skal tre i kraft.

Hvis de lykkes, kan disse initiativene legge grunnlaget for sterkere økonomiske resultater og høyere sysselsettingsnivåer.

Likevel er det fortsatt skepsis, med noen økonomer og industriledere som hevder at tiltakene er utilstrekkelige til å løse de dypt forankrede problemene som tynger økonomien.

Kanskje er Tysklands problemer dypt forankret

Tysklands økonomiske utfordringer går utover kortsiktige sykliske nedgangstider; de er dypt strukturelle.

Landets avhengighet av tradisjonelle industrier, som bilproduksjon og kjemisk produksjon, blir testet i en tid med raske teknologiske og geopolitiske endringer.

Dekarbonisering, digitalisering og demografiske endringer er presserende bekymringer som må løses hvis Tyskland skal gjenvinne konkurransefortrinnet.

Avkarboniseringsinnsatsen har blitt fremskyndet av energikrisen, med et press mot fornybar energi for å redusere avhengigheten av fossilt brensel.

Likevel har denne overgangen ikke vært jevn, med energikostnader for bedrifter som fortsatt er betydelig høyere enn i andre industrialiserte land.

Ifølge DIHK industrilobby betaler selskaper i Tyskland fire ganger så mye for elektrisitet, inkludert skatter og avgifter, sammenlignet med rivaler i utlandet, noe som hemmer deres globale konkurranseevne.

Digitalisering er også fortsatt en utfordring.

Til tross for Tysklands rykte for ingeniørmessig fortreffelighet, har landet ligget etter når det gjelder å ta i bruk avanserte digitale teknologier, spesielt i små og mellomstore bedrifter.

Dette digitale gapet blir sett på som en barriere for å øke produktiviteten og modernisere bransjer som er avgjørende for fremtidig vekst.

Demografiske faktorer kompliserer situasjonen ytterligere.

En aldrende befolkning og mangel på kvalifisert arbeidskraft truer den langsiktige bærekraften til arbeidsmarkedet.

Med færre unge mennesker som kommer inn i arbeidsstyrken, møter bedrifter vanskeligheter med å fylle stillinger, spesielt innen svært tekniske felt som ingeniørfag og informasjonsteknologi.

Leter selskaper etter en exit-strategi?

Ettersom Tyskland sliter med nasjonale utfordringer, ser mange selskaper i økende grad utenlands etter vekstmuligheter eller blir mål for utenlandske oppkjøp.

Det nylige salget på 14 milliarder euro av Deutsche Bahns logistikkdatterselskap Schenker til det danske selskapet DSV illustrerer denne trenden.

I tillegg blir Commerzbank, landets nest største private långiver, sett på som et potensielt overtakelsesmål, med den italienske bankgiganten UniCredit som øker sin eierandel til 21 %.

Kjemikaliegiganten BASF driver også internasjonal ekspansjon, og investerer 10 milliarder euro i en ny fabrikk i Kina, noe som signaliserer et skifte mot markeder med høyere vekstpotensial.

Disse strategiske grepene fremhever vanskelighetene bedrifter møter på hjemmemarkedet og behovet for tyske selskaper å diversifisere for å holde seg konkurransedyktige.

En usikker vei fremover

Fremtiden til Tysklands økonomi er fortsatt usikker, med flere nøkkelfaktorer som avgjør om landet kan komme tilbake.

Regjeringens vekstprognoser for 2025 og 2026 gir en viss optimisme, men å nå disse målene vil avhenge av vellykket implementering av strukturelle reformer og stabilisering av det globale økonomiske miljøet.

Den tyske økonomien vil sannsynligvis oppleve en langsom og ujevn oppgang, med privat konsum, styrket av fallende inflasjon og lønnsøkninger, som spiller en avgjørende rolle.

Likevel er det nødvendig med dypere reformer for å løse de grunnleggende årsakene til landets økonomiske stagnasjon. Uten å takle energikostnader, digitalisering og mangel på arbeidskraft, risikerer Tyskland å falle ytterligere bak andre avanserte økonomier.

Selv om strukturelle problemer er tydelige, gir de også en sjanse for landet til å revurdere sin vekststrategi, modernisere industrier og omfavne innovasjon.

Mens regjeringen jobber med å implementere reformer, vil de kommende årene være avgjørende for å avgjøre om Tyskland kan gjenvinne sin status som Europas økonomiske kraftsenter eller fortsette å slite med stagnasjon.