Japans inflasjon avtar for første gang på fem måneder på grunn av subsidier

Japans kjerneinflasjonstakt avtok i september, og markerte den første nedgangen på fem måneder, drevet av statlige forsyningssubsidier rettet mot å dempe prispresset.

Ifølge data som ble utgitt av innenriksdepartementet på fredag, steg forbrukerprisene eksklusive ferske matvarer med 2,4 % på årsbasis, ned fra 2,8 % i august.

Resultatet oversteg litt økonomenes konsensusanslag på 2,3 %.

Den samlede inflasjonsraten falt også til 2,5 % fra 3,0 % forrige måned, med fallende elektrisitets- og gasspriser som bidro betydelig til nedgangen.

Statens subsidier barberte 0,55 prosentpoeng av inflasjonsraten, noe som understreker virkningen av finanspolitiske tiltak på den siste nedgangen.

Sentralbanken ventet å holde fast på rentene

Bank of Japan (BOJ) er allment forventet å opprettholde sin rente på 0,25 % under sitt kommende styremøte 31. oktober.

Til tross for nedgangen i inflasjonen, har sentralbanken signalisert at ytterligere renteøkninger fortsatt kan være på bordet hvis inflasjonen fortsetter å samsvare med anslagene.

Politikerne er imidlertid forsiktige etter kritikken av renteøkningen i juli, som utløste en markedsnedgang.

Yoshiki Shinke, seniorøkonom ved Dai-Ichi Life Research Institute, antydet at virkningen av subsidier på inflasjonen kan være midlertidig.

"Hvis subsidiene utvides, vil KPI falle, men det vil ikke endre den underliggende pristrenden," sa Shinke.

BOJs avgjørelse er usannsynlig å endre seg vesentlig basert på denne utviklingen, la han til.

Et kjerneinflasjonsmål, som ekskluderer både fersk mat og energikostnader, steg litt til 2,1 % i september fra 2,0 % i august.

Tjenesteprisene, ansett som en avgjørende indikator av BOJ, økte med 1,3 % fra år til år, og avtok fra 1,4 % i august, noe som indikerer en viss vedvarende prispress til tross for den overordnede nedgangen.

Inflasjonsutsikter knyttet til subsidier og valutabevegelser

Den fremtidige banen for Japans inflasjon avhenger delvis av om regjeringen forlenger sine forsyningssubsidier, som for øyeblikket er planlagt å utløpe denne måneden. Hvis den får lov til å falle ut, kan inflasjonen ta seg opp igjen.

En rapport fra Teikoku Databank avslørte at matvareselskaper hevet prisene for nesten 3000 varer i oktober, noe som ytterligere signaliserer inflasjonspress.

Valutasvingninger er også fortsatt en nøkkelfaktor.

Yenen svekket seg til 150 mot dollaren denne uken, drevet av sterke amerikanske økonomiske data som dempet forventningene om rentekutt i Federal Reserve.

En svakere yen øker vanligvis importprisene, noe som øker inflasjonspresset i Japan.

I mellomtiden forbereder statsminister Shigeru Ishiba en ny økonomisk stimulanspakke, som potensielt inkluderer kontantutdelinger til lavinntektshusholdninger, for å lette prispresset og styrke offentlig støtte foran stortingsvalget 27. oktober.

Økonomer antyder at størrelsen på dette ekstrabudsjettet kan overgå fjorårets pakke, og påvirke inflasjonsutsiktene ytterligere.

Lønnsveksten henger etter inflasjonen

Selv om Japan har opplevd betydelige lønnsøkninger i år, drevet av mangel på arbeidskraft og vellykkede fagforeningsforhandlinger, fortsetter inflasjonen å overgå reallønnsveksten.

Reallønnen, justert for inflasjon, falt i august etter beskjedne oppganger de to foregående månedene, noe som gjenspeiler pågående utfordringer for husholdningenes konsum.

Regjeringen, som tiltrådte 1. oktober, har prioritert lønnsvekst som overstiger inflasjonen for å støtte forbruksutgifter og drive en bærekraftig økonomisk bedring.

Eksperter advarer imidlertid om at å oppnå denne balansen vil være avgjørende for å stabilisere økonomien på lang sikt.