Frykten for sveitsisk deflasjon øker ettersom sterk franc tester sentralbankens politiske alternativer

Sveits kan være på vei nærmere deflasjon ettersom sveitserfrancens styrke fortsetter å tynge politikernes innsats for å opprettholde stabile priser.

Med francen som stiger nær rekordhøye, er den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) under økende press for å motvirke en deflasjonsspiral, som, hvis den ikke behandles, kan skade økonomisk vekst og forbruk i den eksportavhengige nasjonen, ifølge en rapport fra CNBC.

I september foretok SNB sitt tredje rentekutt for året, og tilskrev Sveits' fallende inflasjon til francens fortsatte styrke, sammen med lavere olje- og elektrisitetskostnader.

Banken reviderte ned inflasjonsprognosen for 2024 til 1,2 % og videre til 0,6 % i 2025, og noterte et skifte fra sitt tidligere anslag på 1,1 %.

Thomas Jordan, SNBs avtroppende styreleder, erkjente virkningen av den sterke francen på disse revisjonene, men bagatelliserte deflasjonsrisikoen, og uttalte at inflasjonen forble "innenfor prisstabilitetsområdet."

Jordan la imidlertid til at beslutningstakere var klare til å justere sin tilnærming for å stabilisere inflasjonen om nødvendig.

Valutaintervensjon sannsynlig midt i deflasjonspress

Til tross for SNBs rentekutt, spår analytikere at Sveits fortsatte franc-appresiering kan tvinge sentralbanken til å svinge til valutaintervensjon (FX) hvis den ikke kan dempe inflasjonen med konvensjonelle politiske verktøy.

Ifølge Adrian Prettejohn, Europa-økonom ved Capital Economics,

Valutaintervensjoner innebærer at en sentralbank aktivt kjøper eller selger sin valuta i markedet for å påvirke valutakursen i forhold til andre.

Disse intervensjonene kan bidra til å håndtere inflasjonen, spesielt for handelsavhengige økonomier som Sveits, der importerte varer står for en stor andel av forbrukerprisene.

Julius Baer-økonom Sophie Altermatt gjentok Prettejohns følelser og sa at selv om SNB kan forsøke ytterligere rentejusteringer, kan valutaintervensjon bli nødvendig hvis den kraftige styrkingen av francen vedvarer.

Sveitsisk inflasjon faller mens francen stiger

Francens appell har vokst betydelig de siste månedene, styrket av investoretterspørselen etter trygge havn-aktiva midt i den globale markedsvolatiliteten og avviklingen av yen-bærehandelen.

Denne økte etterspørselen har presset EUR/CHF og USD/CHF til henholdsvis 0,9414 og 0,8669, og nærmer seg historiske topper.

Sveits' inflasjon har i mellomtiden fortsatt sin nedadgående trend.

I mars var inflasjonen på 1,2 %, og posisjonerte SNB som den første vestlige sentralbanken som senket renten.

Inflasjonen avtok ytterligere til 0,8 % i september, ned fra 1,1 % i august.

Capital Economics senket nylig sin inflasjonsprognose, og anslår at den kan falle til 0,3 % innen 2025, ned fra et tidligere estimat på 0,8 %.

"Vår prognose er at inflasjonen vil falle så lavt som 0,1 % i løpet av noen måneder, så det ville ikke ta mye for å presse det under null," sa Prettejohn og la til at deflasjon nå er en "reell mulighet."

Utsikter for ytterligere politikkjusteringer

SNB-styreleder Thomas Jordan indikerte forrige måned at valutaintervensjon fortsatt er et alternativ, selv om han avsto fra å forplikte seg til en tidslinje.

Ifølge en meningsmåling fra Reuters forventer økonomer at SNB vil holde rentene stabile på sitt kommende møte i desember før de kutter med 25 basispunkter tidlig i 2025, noe som potensielt tar terminalrenten til 0,75 %.

På dette tidspunktet tror analytikere at SNB kan se mot valutamarkedene for ytterligere lettelse.

UBS-økonom Maxime Botteron bemerket at banken kan vende seg til valutaintervensjon "når styringsrenteverktøyet er oppbrukt."

«Valutaintervensjon kan bli et mer hensiktsmessig verktøy ettersom SNBs styringsrente nærmer seg sin effektive nedre grense,» sa BNP Paribas i et nylig notat, og fremhevet begrensningene til tradisjonell pengepolitikk når rentene nærmer seg null.

Francens risikoer og begrensede intervensjonsmuligheter

Mens valutaintervensjon kan tilby midlertidig pusterom, er styrken til sveitserfrancen ennå ikke en årsak til umiddelbar alarm, ifølge Botteron.

"Vi er ikke i et miljø der vi bør være bekymret for overvurderingen av sveitsiske franc," sa han, og påpekte at valutaens appresieringstakt fortsatt er under tidligere topper sett i 2011 og 2015.

Botteron la til, "Vi ser en viss nedsiderisiko for inflasjonen neste år. Men så lenge vi ikke har en veldig skarp appresiering, tror jeg at risikoen for deflasjon som vil rettferdiggjøre en langt mer aggressiv lettelse av pengepolitikken ... er ganske usannsynlig på dette stadiet.»

Til tross for disse forsikringene, er analytikere fortsatt forsiktige, og bemerker at en sterkere franc gradvis kan erodere prisstabiliteten.

Sveitsiske beslutningstakere kan til syvende og sist måtte veie fordelene ved valutaintervensjon opp mot risikoen, spesielt når SNBs styringsrente nærmer seg sine nedre grenser.

SNBs neste skritt midt i desember gjennomgang av retningslinjer

SNBs politiske valg vil være i søkelyset på sitt neste møte 12. desember, hvor den vil skissere sine siste inflasjons- og vekstprognoser.

Foreløpig ser det ut til at banken holder seg stødig, og vurderer sine begrensede alternativer i et deflasjonsutsatt miljø.

Men med sveitsiske francs styrke en betydelig variabel, kan SNB bli tvunget til å handle mer besluttsomt for å stabilisere økonomien.

Mens Sveits sliter med potensialet for deflasjon, står sentralbanken overfor en tøff balansegang.

Mens SNBs tidligere valutaintervensjoner har vist blandede resultater, kan den økende risikoen for deflasjon føre til en ny runde med tiltak rettet mot å holde francen i sjakk og inflasjonen i positivt territorium.