Hva Kinas PMI-utvidelse i oktober avslører om finanspolitisk støtte

Kinas produksjonssektor viste tegn til bedring i oktober, med Purchasing Managers' Index (PMI) som gikk opp til 50,1, og markerte den første ekspansjonen på seks måneder.

Denne oppgangen, kombinert med en liten økning i PMI for ikke-industri til 50,2, antyder at Beijings nylige stimuleringstiltak begynner å løfte økonomisk aktivitet og øke tilliten på tvers av sektorer.

Mens Kina sliter med en kraftig nedgang i eiendomsmarkedet og dempet forbrukerstemning, signaliserer disse siste dataene potensiell tidlig suksess for beslutningstakere som tar sikte på å nå årets vekstmål på 5 % gjennom fornyet finanspolitisk støtte.

Økningen i oktobers PMI, som beveger seg fra septembers 49,8 og krysser den kritiske 50-punktsterskelen som skiller vekst fra sammentrekning, indikerer en gradvis bedring i industrien.

I tillegg krøp PMI for ikke-industri, som dekker både konstruksjon og tjenester, opp fra 50,0 i september til 50,2 i oktober.

Det positive momentumet på tvers av sektorer fremhever de første effektene av Beijings strategiske finanspolitiske grep, spesielt økningen i utstedelser av statsobligasjoner de siste månedene.

En betydelig del av Kinas fornyede finanspolitiske tilnærming inkluderer akselererende offentlige utgifter, i stor grad finansiert av en rekordutstedelse av statsobligasjoner i august og september.

Disse midlene har angivelig styrket infrastruktur og andre kritiske investeringer, og tilført penger til sektorer som står overfor langvarige utfordringer, spesielt konstruksjon og produksjon.

I følge Xu Tianchen, en seniorøkonom ved Economist Intelligence Unit, er den økte utstedelsen av obligasjoner en nøkkeldriver i denne innledende utvinningsfasen.

Xu bemerket at den ekstra likviditeten gitt av obligasjonene direkte oversettes til finanspolitiske utgifter, noe som signaliserer regjeringens vilje til å takle både umiddelbare økonomiske bekymringer og langsiktig finansiell stabilitet.

Kinas dristige stimulanspakke

I slutten av september introduserte Kina, ledet av president Xi Jinping, en robust finanspolitisk og monetær pakke med sikte på å stabilisere økonomien midt i tegn på en nedgang.

Stimuleringsplanen inneholder 2 billioner yuan (rundt 284 milliarder dollar) i statsobligasjoner, og allokerer halvparten til å lette gjeldsbyrdene til lokale myndigheter og den andre halvparten til forbrukerstøtteinitiativer.

People's Bank of China (PBOC) kuttet også styringsrentene, og reduserte den 1-årige mellomlangsiktige lånefasiliteten til 2 % og hovedstyringsrenten til 1,5 %, med sikte på å senke lånekostnadene og oppmuntre til utlån på tvers av sektorer.

For å gjenopplive det slitende eiendomsmarkedet, senket regjeringen minimum forskuddsbetaling for andregangs boligkjøpere fra 25 % til 15 %.

Denne reduksjonen er ment å drive boligkjøp og bringe stabilitet til eiendomsmarkedet, som har stått overfor langvarige utfordringer.

I et trekk for å løfte finansmarkedene har Beijing bevilget 500 milliarder yuan i lån til investeringsfond og meglere, supplert med 300 milliarder yuan for å finansiere tilbakekjøp av aksjer for børsnoterte selskaper.

Disse tiltakene er utformet for å styrke markedets tillit og motvirke formueserosjonen forårsaket av den pågående eiendomskrisen.

Denne omfattende pakken markerer et skifte fra tidligere, mer begrensede tiltak som ble lansert i mai, og understreker Beijings forpliktelse til en "uansett-det-takes"-tilnærming til økonomisk stabilisering når de forfølger sitt vekstmål på 5 % for 2024.

Utfordringen ligger i å gjenoppbygge forbrukernes tillit

Kinas økonomiske utfordringer har blitt forsterket av et slitende eiendomsmarked og lunken innenlandsk etterspørsel.

Tidlige tegn til bedring i industrien, sammen med Beijings finanspolitiske intervensjon, indikerer imidlertid at tilliten gradvis kan komme tilbake.

Den foreslåtte utstedelsen av over 10 billioner yuan (1,40 billioner dollar) i tilleggsgjeld i de kommende årene, først og fremst for å adressere lokale myndigheters gjeld, kan ytterligere styrke tilliten og sikre mer stabile finanspolitiske utsikter.

Denne store gjeldsutstedelsen, som forventes å bli godkjent snart, vil gi avgjørende støtte til lokale myndigheter som administrerer betydelig gjeld utenom bokførte bøker, slik at de kan reinvestere i lokale økonomier og stabilisere økonomiske forhold.

For at Kina skal opprettholde disse tidlige tegnene på bedring, må det håndtere nøkkelrisiko både på den nasjonale og internasjonale arenaen.

Innenlands ligger utfordringen i å gjenoppbygge forbrukernes tillit og ta tak i skjørheten i eiendomsmarkedet, som fortsatt er en stor belastning for økonomisk aktivitet.

Eksternt er Kinas produksjonssektor fortsatt følsom for globale etterspørselsskifter, handelspolitikk og geopolitiske spenninger, spesielt med store handelspartnere som USA.

Totalt sett tjener PMI-økningen i oktober som et oppmuntrende tegn på at Kinas finanspolitiske støtte har en innvirkning, men vedvarende bedring vil kreve fortsatte politiske justeringer og målrettet støtte for å navigere innenlands og globalt usikkerhet.

Politikere vil sannsynligvis opprettholde en fin balanse mellom å stimulere vekst og håndtere gjeldsrisiko for å holde verdens nest største økonomi på kurs mot sine vekstmål.