Er Kinas finanspolitiske stimulans på 1,4 billioner dollar nok til å øke den økonomiske tilliten?

Kina er satt til å godkjenne sin største finanspolitiske stimuleringspakke siden pandemien, på totalt rundt 1,4 billioner dollar, eller 10 billioner yuan, i et forsøk på å stabilisere økonomien på 18 billioner dollar.

I møte med presset fra en fallende eiendomssektor, økende gjeld fra lokale myndigheter og vaklende forbrukertillit, beveger Beijing seg for å ta tak i kjernesårbarhetene i økonomien på 18 billioner dollar.

Det gjenstår imidlertid spørsmål om denne pakken vil være nok til å roe markedene og gjenopprette tilliten til Kinas langsiktige økonomiske helse.

Dype problemer i Kinas økonomi

Den kinesiske økonomien har slitt med å gjenvinne momentum etter pandemien, hemmet av en betydelig nedgang i eiendomssektoren og rekordhøye nivåer av lokale myndigheters gjeld.

Kinas største eiendomsselskap, Evergrande, ble i år beordret til å likvidere 300 milliarder dollar i eiendeler, og heise de første flaggene i landets eiendomssektor.

Mange lokale myndigheter, som tidligere var avhengige av landsalg som inntektskilde, er nå tynget av gjeld som har strukket sine skattemessige grenser, noe som svekker deres evne til å reagere på økonomisk press.

For å løse disse problemene planlegger Kinas regjering å utstede spesielle statsobligasjoner og lokale statsobligasjoner, designet for å lette gjeldsbelastningen og rekapitalisere store statsbanker.

Tildelingen av midler under denne pakken vil prioritere å stabilisere kommunegjelden og sikre at bankene har kapasitet til å gi mer kreditt til økonomien.

Strukturen til pakken på 1,4 billioner dollar

I følge nyere data planlegger Xi Jinping-administrasjonen å bevilge rundt 10 billioner yuan i løpet av de neste tre årene, med 6 billioner yuan (840 milliarder dollar) sikte på å redusere lokale myndigheters gjeld.

Ytterligere 4 billioner yuan (560 milliarder dollar) er utpekt for å støtte opp eiendomssektoren.

Denne pakken vil sannsynligvis bli godkjent av Kinas nasjonale folkekongress (NPC) denne uken og vil innebære en betydelig utstedelse av spesielle obligasjoner.

Selv om det totale tallet er imponerende, ligger den virkelige testen i hvor og hvordan disse midlene brukes.

Strategien tar sikte på å stabilisere eiendomsmarkedet, gi avlastning til lokale myndigheter og sikre at bankene kan fortsette å låne ut til lave renter.

Vil fokuset på gjeld være nok?

I stedet for å prioritere direkte kontantinfusjoner for forbruksutgifter, er Kinas finanspolitiske stimulans tungt vektet mot å refinansiere lokale myndigheters gjeld og gjøre det mulig for banker å støtte virksomheter.

Denne tilnærmingen kan sikre større langsiktig finansiell stabilitet, men den kan ha begrenset innvirkning på umiddelbar vekst.

Lokale myndigheter har for eksempel blitt tvunget til å redusere utgiftene ettersom inntektene fra landsalg stuper.

I tillegg står de overfor restriksjoner på å ta på seg ny gjeld på grunn av regjeringens "skjulte gjeld", som har som mål å begrense lån utenfor balansen.

Ved å bringe kommunal gjeld inn i de offisielle bøkene, søker denne stimulanspakken å senke rentekostnadene og gi regioner et større økonomisk pusterom.

Men ved å velge gjeldsstabilisering fremfor direkte forbruk, kan stimulansen ikke gi et umiddelbar økonomisk løft.

Forbruksutgifter er fortsatt et spørsmålstegn

Mens infrastruktur og eiendom tradisjonelt har spilt store roller i Kinas økonomiske utvinningsstrategier, hevder mange økonomer at et sterkere fokus på forbruksutgifter er avgjørende for en bærekraftig opptur.

Med en befolkning på 1,4 milliarder og et BNP per innbygger på bare 13 000 dollar, står Kina overfor en unik utfordring med å drive innenlandsk forbruk i stor skala.

Å stimulere husholdningenes utgifter kan tjene som en stabiliserende kraft, men regjeringen er fortsatt nølende med å implementere store direkte subsidier, gitt kostnadene involvert.

Denne forsiktigheten stammer delvis fra Kinas høye sparerate og mangel på et målrettet sosialt støttesystem.

Beijing har unngått å rulle ut betydelige direkte subsidier til husholdninger, på vakt mot den økonomiske byrden slike tiltak vil påføre.

I stedet kan kommende policymøter i desember og mars gi mer klarhet om hvorvidt direkte forbrukerstøtte etter hvert vil bli innført.

Kan amerikanske valgresultater påvirke Kinas strategi?

Skulle den republikanske kandidaten Donald Trump bli valgt, kan Kina møte økte tollsatser på sin eksport, noe som skaper ytterligere press for å skifte fokus mot å stimulere innenlandsk forbruk.

Dette scenariet kan presse Beijing til å implementere sterkere tiltak rettet mot forbrukernes etterspørsel tidligere enn opprinnelig planlagt.

Analytikere forventer at en Trump-seier kan resultere i en stimulanspakke 10-20 % større enn under en Harris-seier.

Kinas fremtidige økonomiske politikk vil sannsynligvis bli påvirket av den amerikanske administrasjonens handelsholdning, som kan forme pressen og omfanget av Kinas innenlandske etterspørselspolitikk.

Hvordan opplever markedet Kinas planer?

Den målte utrullingen av denne stimulansen har allerede ført til usikkerhet i finansmarkedene.

Et betydelig fremstøt i september med sikte på å oppmuntre til utlån og stabilisere aksje- og eiendomsmarkedene resulterte i kort optimisme, men investorene er fortsatt ikke overbevist.

De følger nå denne ukens NPC-møte nøye, og håper på indikatorer for ytterligere finanspolitisk støtte, inkludert om Beijing vil heve gjeldstakene eller justere underskuddsmålene for å tillate ytterligere regionale utgifter.

Noen analytikere antyder at sentralregjeringen til slutt kan trenge å øke finanspolitikken for forbruksutgifter, spesielt hvis den ønsker å opprettholde veksten utover det nåværende målet på 5 %.

Mens NPCs beslutninger denne uken kan gi litt innsikt, er politbyråmøtet i desember og den årlige sentrale økonomiske arbeidskonferansen nøkkeldatoer for eventuelle oppdateringer om finanspolitikken, ettersom disse samlingene sannsynligvis vil forme Kinas økonomiske prioriteringer for det kommende året.

Ikke rom for feil

Denne pakken på 1,4 billioner dollar, fokusert på restrukturering av gjeld fra lokale myndigheter og rekapitalisering av banker, gir lite rom for feil.

Med en BNP-vekst som forventes å ligge nær 5 % i år, er Beijings hovedprioritet å oppfylle sine vekstmål uten å overutvide sine finanspolitiske evner.

Gjeldsrestruktureringsprogrammet for lokale myndigheter, selv om det er gunstig for langsiktig finansiell stabilitet, kan ha begrenset innvirkning på umiddelbar økonomisk etterspørsel.

På samme måte kan det å rette mye av stimulansen mot gjeldsbelastede banker bremse den økonomiske økningen som politikere håper å oppnå.

Uten et mer betydelig press mot forbrukerstøtte, kan stimulansen bare ha begrensede effekter på husholdningenes forbruk.

Å gjenopprette forbrukertilliten vil være avgjørende for en sterkere økonomisk oppgang, spesielt hvis innenlandsk forbruk skal ta en mer sentral rolle.

Foreløpig er mye av markedets fokus på resultatene av NPCs pågående sesjon, men analytikere følger også nøye med på det kommende politbyråmøtet i desember og hele sesjonen i NPC i mars.

Med mye av finanspakken rettet mot gjeldslette og finanssektoren, kan disse senere møtene gi klarere signaler om hvordan Kina har til hensikt å stimulere husholdningenes etterspørsel direkte.