Invezz

Hvorfor står Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol overfor riksrett?

Hvorfor står Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol overfor riksrett?
Srinibas Rout
05. des. 2024, 08:07 A.M.
  • Presidenten er på randen av riksrett etter hans kontroversielle beslutning om å innføre krigslov.
  • Innbyggere, lovgivere og fagforeninger avkreftet flyttingen som grunnlovsstridig og autoritær.
  • Nedfallet fra denne krisen har allerede rystet Yoons administrasjon.

Sør-Koreas presidt Yoon Suk Yeol er på rand av riksrett etter hans kontroversielle avgjørelse om å innføre krigslov kort, og markerer et stralt øyeblikk i landets politiske historie.

Bevegels har vakt omfattde fordømmelse, utløst masseprotester og kastet nasjon ut i politisk uro.

Kris begynte da Yoon, i TV-tale st på kveld, erklærte krigslov for første gang på nest 50 år.

Han hevdet det var nødvdig å "beskytte d konstitusjonelle ord", og anklaget opposisjonspartier for å undergrave styresett og sympatisere med Nord-Korea.

I hhold til krigslovsdekretet ble all politisk virksomhet og protester forbudt, nasjonalforsamlings operasjoner ble suspdert, og media ble brakt under strg kontroll.

Streikde leger ble også beordret til å gå tilbake på jobb inn 48 timer.

Krigsloverklæring utløste umiddelbar tilbakeslag.

Innbyggere, lovgivere og fagforinger avkreftet flytting som grunnlovsstridig og autoritær.

Parlamtsmedlemmer skyndte seg å samles til nødsession, hvor de vedtok resolusjon som krever umiddelbar opphevelse av krigslov.

Dag etter trakk Yoon tilbake erklæring, med hvisning til parlamtets avgjørelse, m kritiserte opposisjonspartier for å ha brukt riksrett og lovgivde taktikker for å lamme administrasjon hans.

Som svar på disse hdelse la Det demokratiske partiet i Korea (DPK), som har flertall i parlamtet, inn riksrettsartikler mot Yoon.

DPK kalte krigslovserklæring "konstitusjonell og ulovlig" og hevdet at d represterte et alvorlig brudd på presidts plikter.

Forslaget om riksrett skal stemmes over i et plum, der DPK og dets allierte, som har 192 av 300 parlamtariske seter, trger bare åtte flere stemmer for å oppnå to tredjedels flertall som kreves for riksrett.

Hvis parlamtet godkjner forslaget, vil sak bli sdt til Sør-Koreas konstitusjonelle domstol.

Rett vil ha opptil 180 dager på seg til å avgjøre om riksrettssak skal opprettholdes.

I løpet av dne tid vil Yoons presidtmakter bli suspdert, og fungerde leder vil ta over.

Hvis domstol bestemmer seg for riksrettssak, vil Yoon bli fjernet fra vervet, noe som utløser et nytt presidtvalg.

Hvis Yoon trekker seg før retts kjnelse, vil riksrettsprosess bli ugyldig.

Nedfallet fra dne kris har allerede rystet Yoons administrasjon.

Hans stabssjef, siorsekretærer og forsvarsminister Kim Yong-hyun har sagt opp sine oppsigelser.

I mellomtid samles Yoons People Power Party for å blokkere riksrettsforslaget, og hevder at handlinge hans var konstitusjonelle og nødvdige for å stabilisere regjering.