Fra eskalering til tilbakestilling? Hva skjedde egentlig under handelsforhandlingene mellom USA og Kina i Genève

Handelskrigen mellom USA og Kina eskalerte raskt i år. Og like raskt kom begge sider tilbake til handelsforhandlingsbordet.

I løpet av én helg i Genève møttes toppledere fra Washington og Beijing til sine første ansikt-til-ansikt-forhandlinger siden president Trump økte tollsatser på kinesiske varer til 145 %. Kina svarte med en avgift på 125 % på amerikanske importvarer, noe som stanset handelen til en verdi av nesten 600 milliarder dollar.

Nå kaller de samme tjenestemennene samtalene produktive og snakker om en «total tilbakestilling». Men hva skjedde egentlig bak kulissene i helgen, og hva vil skje videre?

Hvorfor satte USA og Kina seg ned nå?

Genève-samtalene var ikke planlagt lenge i forveien. Faktisk fant de bare sted fordi begge sider innså at situasjonen hadde begynt å komme ut av kontroll.

Trumps «frigjøringsdagen»-tollsatser i april, som påførte dusinvis av handelspartnere massive tollsatser, var det mest aggressive skiftet i handelspolitikken på flere tiår.

Mens mange land søkte unntak, tok Kina igjen.

Resultatet var et nesten kollaps i bilateral handel og en voksende liste over konsekvenser: avtagende vekst, stigende priser og en reell risiko for brudd i forsyningskjeden.

Presset kom også innenfra USA. Ledere innen detaljhandel advarte om at fortsatte tollsatser ville føre til tomme hyller innen sommeren. Noen sammenlignet situasjonen med de første dagene av pandemien.

Med en nedgang i USAs BNP allerede i første kvartal 2025, økte behovet for skadekontroll.

Goldman Sachs anslo at kjerneinflasjonen kunne dobles til 4 % innen utgangen av året. På det tidspunktet var samtaler ikke bare et alternativ. De var en nødvendighet.

Hva ble egentlig diskutert i Genève?

Det offisielle ordet er at «mye ble enighet om», men ingen detaljert felles uttalelse er gitt ut.

Likevel begynner brikkene å falle på plass.

Finansminister Scott Bessent og handelsrepresentant Jamieson Greer møtte Kinas visepremierminister He Lifeng i nesten 15 timer over to dager. Bessent sa senere at samtalene var produktive.

Han antydet også at forskjellene mellom de to landene kan ha vært mindre enn mange trodde.

Tariffer var det sentrale fokuset. Trump fremmet ideen om å redusere tollsatser på kinesisk import til 80 %, en betydelig nedgang fra 145 %, men fortsatt høyt nok til å opprettholde presset på Beijing.

Kina har ikke offisielt bekreftet om de vil redusere sine 125 %-tariffer. Men begge sider innrømmer nå at fortsatt opptrapping kan skade økonomiene deres alvorlig.

Det var også bredere problemstillinger på bordet. USA presset på for bedre tilgang til Kinas forbrukermarked og strengere kontroll av eksport av fentanylforløpere.

Kina ønsket i mellomtiden klarhet i hva USA egentlig ønsket og fortsatte å avvise krav om strukturreformer.

Til syvende og sist løste ikke forhandlingene disse langvarige tvistene, men de etablerte en ny kanal for dialog.

Kan dette være slutten på handelskrigen?

Ikke ennå. Tariffene er fortsatt gjeldende, og ingen endelig avtale er kunngjort. Likevel har tonen endret seg.

USA kalte samtalene en «tilbakestilling». Kina kalte møtet, gjennom statlige medier, et nødvendig skritt mot å unngå ytterligere eskalering.

Det virker ganske betydningsfullt, med tanke på at den forrige runden med samtaler i 2020 endte i en papiravtale som raskt falt i grus. Denne gangen haster det reelt, og innsatsen er høyere.

En stor forskjell er at kostnadene ikke lenger er teoretiske. Kinesisk eksport til USA falt med 21 % i april, mens fabrikkproduksjonen sank til det svakeste nivået på over et år.

På amerikansk side forventes importen fra Kina å falle med 75 til 80 % i andre halvdel av 2025.

Den nasjonale detaljhandelsføderasjonen forventer at den totale importtrafikken vil synke for første gang siden 2023. Dette er ikke fjerne prognoser, men levende indikatorer på stress i begge økonomiene.

Hvis noe, gir dette begge sider insentiv til å bevege seg mot en trinnvis tilbakerulling.

Økonomer mener at selv en kutt på 80 % av tollsatsene fortsatt ville gitt USA en av de høyeste effektive importavgiftssatsene i moderne historie. Men det ville være en start.

Hvorfor er dette viktig utover tollsatser?

Denne handelskonflikten handler ikke lenger bare om handel.

Trump har knyttet tollsatsene til andre saker, som fentanylhandel og industripolitikk. Kina ser dette som en del av et større forsøk på å begrense økningen.

Derfor vil enhver avtale sannsynligvis gå utover forhandlinger på produktnivå. I kjernen handler dette om balansen mellom økonomisk makt og innflytelse.

Men det handler også om global risiko.

Verdens handelsorganisasjon har allerede nedgradert sin prognose for varehandelen for 2025 til negative 0,2 %, hele tre prosentpoeng under forventningene før krigen.

IMF fulgte opp med å kutte de globale vekstprognosene, og advarte om at en oppdeling i økonomiske blokker kunne presse verden nærmere langvarig stagnasjon.

En handelsfrys mellom USA og Kina er ikke bare deres problem. Det er alles.

Hva du skal se på neste gang

Mandag forventes det at USA vil offentliggjøre detaljer fra Genève-forhandlingene, muligens en plan for å redusere tollsatser i flere faser.

Dette kan omfatte sektorspesifikke lettelser, som midlertidige suspensjoner på elektronikk, landbruk eller legemidler, samt tidlige referansepunkter knyttet til kinesisk markedsadgang eller håndheving av fentanyl.

Myndighetene har antydet fortsatt momentum, og en direkte samtale mellom Trump og Xi Jinping kan følge dersom dette rammeverket holder.

Foreløpig er imidlertid tollsatsene på 145 % og 125 % fortsatt gjeldende, og bedrifter vil fortsette å møte høye kostnader, omdirigeringer av forsyningskjeder og prispress mens de venter på klarhet.

Når man ser fremover, finnes det tre mulige retninger.

En fullskala tilbakerulling til 20 %-området kan oppstå dersom begge sider blir enige om gjensidig håndheving og målbare resultater, selv om det er optimistisk.

Et annet utfall er fastlåsthet: samtalene stopper opp, tollsatser forblir, og de økonomiske konsekvensene fortsetter.

Men det mest sannsynlige scenariet er en begrenset avtale der Kina gir innrømmelser på fentanyl og åpner noen få sektorer, mens tollsatsene forblir hevet som et forhandlingsverktøy.

Dette lar begge regjeringene hevde at de har lykkes uten å løse det dypere strukturelle skillet. Uansett hva som er tilfelle, vil denne tilbakestillingen bare ha betydning hvis den fører til vedvarende, håndhevbar endring og ikke bare overskrifter.

Men foreløpig forblir tollsatsene. Men det gjør også samtalen.

Og i en handelskrig uten vinnere er det mer fremgang enn de fleste forventet.