Hva driver egentlig markedsnedgangen: frykt for AI-bobler eller et skjørt arbeidsmarked?

Ting pleide å være enkle i markedene. AI ville løfte amerikanske aksjer høyere i et par år, uansett hvordan økonomien så ut.

Men denne historien brøt sammen de siste dagene, selv med AI-aksjenes konge, Nvidia, som leverte nok et sterkt sett med tall. Markedet jublet i en time, og så snudde alt.

Samtidig kom endelig den forsinkede amerikanske jobbrapporten. Det viste et arbeidsmarked som fortsatt øker jobber, men også mister momentum. Håpet om rentekutt falmet litt mer.

Å sette sammen disse tiltakene har rystet investorer. Og nå er alle forvirret. Handler markedssalget om utstrakte AI-verdier, et svakere amerikansk arbeidsmarked, eller en Federal Reserve som ikke har hastverk med å kutte? I tillegg etterlater et hull i dataene alle i uvisshet.

Hva den siste jobbrapporten egentlig viste

Den siste rapporten om sysselsettingssituasjonen dekker september og kom først ut sent i november på grunn av regjeringsnedstengningen.

Den viste en økning på 119 000 ansatte utenfor landbruket for måneden, sammenlignet med en konsensusprognose på rundt 51 000 etter en nedgang i august.

Arbeidsledigheten steg igjen til 4,4 %, det høyeste nivået siden slutten av 2021.

Det ser ikke ille ut på overflaten. Jobbene vokser fortsatt, og arbeidsledigheten er langt fra krisenivå.

Detaljene er mindre komfortable. Jobbgevinstene var små. Helsevesen, fritid og gjestfrihet sto for mesteparten av ansettelsen.

Produksjon, transport og lager samt deler av forretningstjenester mister arbeidere.

Lønnsveksten avtok også. Gjennomsnittlig timelønn økte med 0,2 % for måneden og 3,8 % over året, fortsatt litt over dagens inflasjonsrate.

Det støtter forbruket foreløpig, men peker ikke på en kraftig etterspørsel.

Samtidig fortalte revisjonene en svakere historie. Tidligere måneder var nedjustert, og august viser nå et lite netto tap i lønnslistene.

Enkelt sagt er trenden i det amerikanske arbeidsmarkedet ikke lenger en jevn innstramming. Det er en periode med langsom ansettelse, flere oppsigelser i enkelte sykliske sektorer, og en gradvis økning i arbeidsledigheten.

For Federal Reserve er dette mer vanskelig enn avgjørende. Rapporten er gammel. Den beskriver tilstanden i det amerikanske arbeidsmarkedet før den lengste nedstengningen i USAs historie og før den siste runden med kunngjøringer om bedriftsoppsigelser.

Det gir ingen klar grunn til å kutte rentene igjen i desember, og det roper heller ikke resesjon.

Hvorfor en AI-favoritt ikke kunne redde markedet

Tidligere denne uken så investorer til Nvidia og det bredere AI-komplekset for et nytt løft.

Nvidia overgikk nok en gang forventningene om inntekter og fortjeneste. For et kort vindu virket det nok til å sende SandP 500 opp og Nasdaq 100 opp mer enn 2 %.

Så snudde stemningen. Ved stengetid hadde SandP 500 falt rundt 1,6 %, og Nasdaq 100 hadde svingt fra en sterk oppgang til et tap på omtrent 2,4 %.

Nvidia selv endte ned omtrent 3 %, og den viktigste amerikanske aksjeindeksen er nå omtrent 5 % under sin nylige topp.

Tallene fra Nvidia var ikke problemet. Bekymringen er hva disse tallene representerer.

AI-ledere og leverandører av datasenter viser fortsatt sterk vekst. Likevel er utgiftene som trengs for å støtte denne veksten enorme. Investorer spør i økende grad om overskuddet som kommer de neste fem årene vil rettferdiggjøre dagens markedsverdier.

En detalj som plaget tradere, var Nvidias økende fordring.

Hvis etterspørselen er så sterk som topplinjen antyder, reiser forsinkelsen i kontantinnkrevingen spørsmål. Strekker kundene betalingene mens de sjonglerer sine egne investeringsbudsjetter?

Det forsterker følelsen av at etterspørselen etter KI kan være mer følsom for den bredere økonomien enn mange trodde.

Amerikanske aksjemultipler holder seg nær nivåene fra tidligere perioder med investorentusiasme, selv etter den siste nedgangen. Når verdsettelsene er høye, er gode resultater ikke lenger nok.

Investorer ønsker bevis på at AI er en varig kontantgenerator i en økonomi som ikke lenger blomstrer.

At et sterkt Nvidia-kvartal ikke presset markedene opp, sendte et klart signal. AI-handelen ser ikke lenger utilnærmelig ut.

Sikring, overbelastning og mekanismene bak et salg

Det som gjorde en svakling i selvtillit til en kraftig nedtur, var ikke bare det grunnleggende. Det var slik porteføljer ble plassert.

På dagen for reverseringen åpnet SandP 500 nesten 2 % høyere før den falt inn i negativt territorium.

VIX hoppet over 26. Det var den største intradagssvingningen siden markedsuroen i april.

Goldman Sachs' handelsavdelinger rapporterte et hastverk for å sikre risiko og beskytte fortjeneste og tap.

Kundene økte shortposisjoner i aksjefutures, børshandlede fond og tilpassede kurver.

Samtidig tynnet likviditeten ut. Toppen av ordreboken i SandP-futures viste mindre enn halvparten av sin vanlige dybde. Det gjør at prisen på hver stor ordre blir høyere enn vanlig.

Mønsteret er kjent. AI- og mega-cap-teknologiselskaper hadde blitt overfylte handler.

Mange institusjonelle porteføljer var avhengige av dem for avkastning i år. Når fortellingen endret seg selv litt, kuttet ikke investorene bare posisjoner. De gikk aggressivt inn for å redusere eksponeringen og kjøpte beskyttelse mot nedsiden.

Forhandlere på den andre siden av disse handelene måtte da justere sine egne sikringer, noe som forsterket bevegelsen.

Indeksen falt også under sitt 100-dagers glidende gjennomsnitt. Det tekniske nivået er viktig for systematiske strategier.

Da den brøt sammen, fulgte mer salg. Ingen av disse mekanismene sier noe nytt om det amerikanske arbeidsmarkedet eller den reelle verdien av AI. De forklarer hvorfor prisene falt så mye så raskt når tvilen oppsto.

Interessant nok viser Goldmans analyse av lignende reverseringsdager siden slutten av 1950-tallet at markedene i gjennomsnitt steg i de påfølgende dagene og ukene.

Og selv om historien ikke garanterer en oppgang nå, antyder den at episoder som dette ofte handler mer om posisjonsjustering enn en varig endring i den økonomiske utsikten.

Rollen til manglende data og Fed

Bak overskriftene finnes det en annen kilde til uro. Nedstengningen forsinket ikke bare rapportene. Det skapte et hull i dataene akkurat idet Fed vurderer sitt neste trekk.

Bureau of Labor Statistics klarte ikke å gjennomføre husholdningsundersøkelsen i oktober. Det betyr at det ikke vil være noen offisiell oktober-arbeidsledighetstall eller deltakelsestall. Disse tallene kan ikke gjenskapes i etterkant.

Oktober-lønnslistene fra arbeidsgiverundersøkelsen vil etter hvert bli offentliggjort, men kun som en del av novemberrapporten.

Den samlede utgivelsen er planlagt til 16. desember. Fed møtes 9. og 10. desember.

Beslutningstakere må derfor ta en beslutning om rentene uten en klar vurdering av arbeidsmarkedet i to måneder.

Før nedstengningen hadde markedene priset en høy sjanse for et nytt rentekutt i desember.

Etter hvert som veksten avtok og inflasjonen sank litt, forventet investorene at Fed ville fortsette å lette.

Etter jobbrapporten i september og datagapet som ble skapt av nedstengningen, har disse forventningene endret seg.

Futures peker nå på en mye mindre sannsynlighet for kutt neste måned og mer fokus på tidlig 2026.

Det betyr at et arbeidsmarked som mykner opp uten å være åpenbart svakt, gir Fed rom til å vente. Samtidig betyr det høyere startpunktet for arbeidsledighet at det er mindre buffer hvis et negativt sjokk treffer.

Markedene reagerer på denne ubehagelige blandingen. Veksten går saktere. Det politiske sikkerhetsnettet er lenger unna enn investorene håpet på i sommer.

En ny type risiko i dataene

Det er én annen vinkel som fortjener oppmerksomhet. Kvaliteten på jobbdataene i seg selv endrer seg. Bureau of Labor Statistics planlegger å oppdatere hvordan de estimerer sysselsettingen i nye og nedleggende små bedrifter fra tidlig i 2026.

Den såkalte «fødselsdødsmodellen» har stor innvirkning på månedlige lønnstall, spesielt sent i syklusen når småbedriftsdynamikken kan snu raskt.

Den nye metoden vil i større grad basere seg på aktuell utvalgsinformasjon hver måned.

Hvis den nylige jobbskapingen har blitt overvurdert etter hvert som økonomien bremset opp, kan disse endringene og de vanlige årlige referanserevisjonene få de siste årene til å fremstå svakere i ettertid.

Det vil påvirke hvordan investorer vurderer styrken i det amerikanske arbeidsmarkedet under AI-boomen.

Et marked som allerede stiller spørsmål ved AI-verdsettelser og tidspunktet for rentekutt, må kanskje også tolke et annet bilde av nylig jobbvekst.