'Jeg gråt': SoftBanks sønn sier at salget av selskapets Nvidia-andel var en smertefull nødvendighet

'Jeg gråt': SoftBanks sønn sier at salget av selskapets Nvidia-andel var en smertefull nødvendighet
Devesh Kumar
02. des. 2025, 15:35 P.M.
  • Sønnen sier at salget av Nvidia fikk ham til å «gråte», men pengene trengtes til en massiv AI-fokusert AI-satsing med OpenAI.
  • SoftBank kvittet seg med hele sin Nvidia-andel på 5,8 milliarder dollar akkurat da brikkeprodusenten nådde historiske verdsettelser.
  • Analytikere sier at Son går fra chip-infrastruktur til å eie fremtidens AI-plattformer.

Masayoshi Son viser sjelden sårbarhet. Men under et finansforum i Tokyo mandag innrømmet Japans modigste teknologiinvestor noe som avslørte den emosjonelle tyngden av AIs billiondollar-våpenkappløp: han «gråt» da SoftBank solgte hele sin Nvidia-andel på 5,8 milliarder dollar i november.

Bekjennelsen går rett til kjernen av dagens AI-investeringsfeber, så lønnsom at selv en massiv chip-gevinst føles som et offer når den brukes andre steder.

Son insisterte på at han ikke ønsket å selge «en eneste aksje», men han trengte pengene til noe større: et veddemål på 40 milliarder dollar på OpenAI og infrastruktur som Stargate-datasenterprosjektet.

Spørsmålet som hjemsøker investorer er om tårene hans gjenspeiler visdom eller overdrivelse.

Tårer over Nvidia, milliarder for OpenAI: Inside Sons kapitalomrokkering med høye innsatser

SoftBank investerte først i Nvidia i mai 2017, flere år før AI-boomen forvandlet det til verdens mest verdifulle brikkeprodusent.

Selskapet hadde redusert denne posisjonen i 2019 for 3,3 milliarder dollar, deretter bygget den stille opp igjen, bare for å avvikle hele eierandelen i oktober for 5,83 milliarder dollar.

Timingen var brutal. Nvidia steg over 5 billioner dollar i markedsverdi, en tredobling på to år, og befestet sin rolle som infrastrukturens ryggrad i AI-revolusjonen.

Likevel var Sons språk klart: ikke nød, men strategisk valg. "Jeg ønsker ikke å selge en eneste aksje," sa han til FII Priority Asia-forumet på mandag.

Dette handlet uten tvil om Nvidias fremtid: det handlet om matematikk om prioriteringer. SoftBank forpliktet seg innledningsvis 7,5 milliarder dollar til OpenAI tidlig i 2025, med en planlagt oppfølging på 22,5 milliarder dollar innen årsskiftet.

Legg til Stargate-prosjektets infrastrukturforpliktelse på flere milliarder dollar, og likviditetsbehovet blir tydelig.

Son måtte velge mellom å eie flere av verdens beste brikkeselskaper eller å kontrollere eierandeler i det han tror vil bli verdens dominerende AI-plattformer.

Gamble eller geni? Hva Sons «smertefulle nødvendighet» sier om AI-boblens debatt

Her blir Sønnens tårer kompliserte. Han avviste eksplisitt ideen om at Nvidia er overpriset eller at AI står overfor en boble, en holdning som setter ham i konflikt med stadig mer skeptiske investorer.

I stedet doblet han innsatsen: når «superintelligens» kommer om omtrent 10 år, vil AI og robotikk generere minst 10 % av verdens BNP, verdt rundt 20 billioner dollar årlig.

Den matematikken, argumenterte Son, rettferdiggjør den kumulative investeringen på 10 billioner dollar som nå strømmer inn i sektoren.

Ironien er skarp. I 2019 led SoftBanks Vision Fund et historisk tap på 18 milliarder dollar, med 47 porteføljeselskaper skrevet ned etter hvert som verdsettelsene kollapset.

Son innrømmet selv at han hadde «latt fisken som slapp unna» da Nvidia-aksjene han solgte tidlig i 2019 til slutt oversteg 150 milliarder dollar i verdi innen 2024.

Nå gjentar han veddemålet, men omvendt, og selger Nvidia til å eie modellene og plattformene han mener vil bety mer enn brikkene.

Analytikere ser en porteføljeallokering som skifter fra infrastrukturspill til økosystemkontroll.

Ved å cashe ut Nvidia, omposisjonerer Son seg fra å eie «hakkene og spadene» til å eie «gullgruvene».

Om denne historiske parallellen holder, eller om han bare har lært av tidligere anger, vil bli satt på prøve etter hvert som OpenAIs verdsettelser øker og den bredere AI-utgiftssyklusen modnes.

Sønnens tårer gjenspeiler til slutt en ubehagelig sannhet: selv teknologiens største risikotakere ofrer noen ganger sikre gevinster for større innsatser, og ber om at veddemålet lønner seg.