Japan gjenopptar det største kjernekraftverket etter Fukushima-ulykken

Japan har startet opp igjen en kjernekraftreaktor ved verdens største atomkraftverk for første gang siden Fukushima-ulykken i 2011, noe som markerer en betydelig milepæl i landets lange og forsiktige tilbakevending til kjernekraft.

Tokyo Electric Power Co. (Tepco) begynte å gjenoppta enhet nr. 6 ved Kashiwazaki-Kariwa kjernekraftverk i Niigata-prefekturet onsdag, ifølge en talsperson for selskapet.

Flyttingen var planlagt til dagen før, men ble utsatt etter at en alarm ikke aktiverte under testing.

TEPCO sa at påfølgende kontroller ikke fant noen problemer med kontrollstavene.

Omstarten er den første for en Tepco-eid reaktor siden Fukushima, og kommer nesten 15 år etter katastrofen som endret Japans energipolitikk og offentlige holdninger til kjernekraft.

Et vendepunkt for Japans energipolitikk

Kashiwazaki-Kariwa er verdens største kjernekraftverk, med syv reaktorer og en total kapasitet på 8,2 gigawatt når det er fullt operativt.

Enhet nr. 6 er den første som startes opp igjen, mens enhet nr. 7 også har fått regulatorisk godkjenning, men forventes ikke å tas i bruk før senere.

De resterende fem reaktorene kan til slutt bli tatt ut av drift.

Før Fukushima sto kjernekraft for nesten 30 % av Japans elektrisitetsproduksjon, og regjeringen hadde som mål å øke denne andelen til 50 % innen 2030.

Etter nedsmeltingen stengte Japan hele sin flåte på 54 reaktorer og ble mer avhengig av importerte fossile brensler.

Siden 2015 har landet startet opp igjen 15 av sine 33 operative reaktorer. Kjernekraft leverer for øyeblikket omtrent 8,5 % av strømmen, og Japans nyeste energiplan sikter mot en andel på 20 % innen 2040.

Japans fornyede interesse for kjernekraft samsvarer med en bredere global trend.

Regjeringer søker lavkarbonkilder for å avkarbonisere strømnettene, mens selskaper møter økende etterspørsel fra datasentre og kunstig intelligens.

Det internasjonale atomenergibyrået anslår at den globale kjernekraftkapasiteten kan mer enn dobles innen 2050.

Sikkerhetsreformer og regulatorisk kontroll

Etter Fukushima opprettet Japan en uavhengig kjernekraftreguleringsmyndighet (NRA) i 2012.

Godkjenning av CV-godkjenning har tatt år, noe som gjenspeiler strengere sikkerhetsstandarder og lokal motstand.

Enhet nr. 6 ved Kashiwazaki-Kariwa er den 15. reaktoren som ble gjenoppstartet under post-Fukushima-reglene.

Tepco sa at gjenstartprosessen vil innebære ytterligere inspeksjoner av pumper, turbiner og annet utstyr, med endelig regulatorisk godkjenning som kreves før kommersiell drift kan starte i slutten av februar.

"Basert på de nye sikkerhetsstandardene kan [Japan's nuclear plants] overleve selv et lignende jordskjelv og tsunami som det vi hadde i 2011," sa Hisanori Nei, en tidligere høytstående atomsikkerhetstjenestemann.

Anlegget har lagt til 15 meter høye sjøvegger, vanntette dører og andre beskyttelser.

Likevel forblir selvtilliten skjør. De siste årene har anlegget opplevd sikkerhetsbrister, inkludert tapte og feilhåndterte konfidensielle dokumenter, som Tepco rapporterte til tilsynsmyndighetene.

Økonomiske realiteter og offentlig motstand

Til tross for gjenoppstarten møter Japans kjernefysiske gjenoppblomstring økonomiske og politiske hindringer.

Nye sikkerhetskrav har økt driftskostnadene betydelig. "Kjernekraft blir mye dyrere enn de noen gang trodde det ville bli," sa Florentine Köppenborg ved Tekniske Universitet i München.

Offentlig motstand vedvarer også. Undersøkelser etter Fukushima viste at støtten til å redusere kjernekraften økte kraftig, og protestene har fortsatt nær Kashiwazaki-Kariwa.

"Hvis noe skulle skje på fabrikken, ville det være vi som måtte lide konsekvensene," sa en demonstrant.

Mens Japan balanserer energisikkerhet, mål for avkarbonisering og offentlig tillit, signaliserer omstarten av Kashiwazaki-Kariwa fremgang — men understreker også hvor kompleks og begrenset veien videre fortsatt er.