Haster AI krigføringen? Slik angrep USA 2 000 mål i Iran på fire dager

Kunstig intelligens former i økende grad hvordan moderne kriger føres.

I nyere amerikanske militære operasjoner knyttet til konflikten som involverer Iran, oppga Washington at de slo ut mer enn 2 000 mål på bare fire dager.

Et slikt tempo ville vært vanskelig å opprettholde i tidligere konflikter, da militær etterretning måtte gjennomgås manuelt på tvers av flere kommandoledd.

I dag kan slagmarksprogramvare behandle enorme mengder etterretning på få minutter.

Data fra droner, satellitter og andre sensorer analyseres av algoritmer som fremhever potensielle mål og organiserer informasjon for kommandører.

Hva militærets «kill chain» betyr

«Kill chain» beskriver rekkefølgen av trinn som går fra å identifisere et mål til å iverksette et angrep.

I tidligere militære operasjoner kunne prosessen ta timer eller til og med dager.

Etterretning måtte samles inn, verifiseres, analyseres og passere gjennom flere kommandoledd før et angrep ble autorisert.

Kunstige intelligenssystemer er designet for å komprimere denne tidslinjen.

Programvare kan raskt skanne etterretningsstrømmer, markere potensielle mål og prioritere dem for kommandøroversikt.

Denne raskere beslutningssyklusen er spesielt viktig i konflikter hvor mål som missiloppskytningsramper eller mobil utstyr raskt kan forsvinne.

Programvaren bak AI-målretting på slagmarken

En sentral del av dette skiftet er Maven Smart System, utviklet sammen med dataanalyseselskapet Palantir Technologies.

Plattformen bygger videre på Project Maven, et Pentagon-initiativ lansert i 2017 for å anvende maskinlæring på militær etterretningsanalyse.

Systemet integrerer data fra droner, satellitter og andre overvåkingskilder i et enkelt operasjonelt dashbord.

Analytikere og kommandører kan se etterretningsrapporter, potensielle mål og operative alternativer på ett sted.

Rapportering om Iran-konflikten har beskrevet hvordan AI-drevne målsettingsplattformer hjelper med å behandle store mengder slagmarksdata og generere lister over mulige mål som krever menneskelig vurdering.

Økende bruk av AI i hele forsvaret

USAs forsvarsdepartement har gradvis utvidet bruken av AI-systemer på tvers av styrkene.

Innen 2025 hadde Maven-plattformen mer enn 20 000 brukere på tvers av flere militære enheter. Teknologien blir også tatt i bruk av NATOs allierte.

Kunstig intelligens spiller nå flere roller i militære operasjoner.

Maskinsynssystemer kan analysere droneopptak for å identifisere kjøretøy eller utstyr. Algoritmer skanner satellittbilder etter mønstre som kan indikere militær aktivitet.

Disse verktøyene har allerede vist seg i konflikter som Ukraina og Gaza, hvor droneovervåking og digital etterretningsanalyse er sentrale for moderne krigføring.

Hvorfor AI i krigføring vekker bekymring

Til tross for tidsfordelene har den økende rollen til AI i krigføring reist bekymringer om tilsyn og ansvarlighet.

Et problem er om raskere automatiserte systemer gir nok tid til grundig menneskelig vurdering.

Når programvare genererer et stort antall potensielle mål raskt, kan kommandører føle press for å handle raskt.

Hendelser i Iran den siste tiden har intensifisert disse bekymringene.

Etterforskninger av et angrep som traff en jenteskole i byen Minab reiste spørsmål om hvordan målsettingsbeslutninger ble tatt og om foreldet etterretning bidro til hendelsen.

En Reuters-undersøkelse rapporterte at skolen hadde en lang offentlig tilstedeværelse på nett, noe som førte til spørsmål om hvordan stedet ble klassifisert som et militært mål.

Eksperter sier at den bredere utfordringen er ansvarlighet.

AI-systemer kan analysere enorme datamengder og raskt gi anbefalinger, men å forstå nøyaktig hvordan disse anbefalingene er generert kan være vanskelig.

Etter hvert som krigføring blir mer datadrevet, vil balanseringen av teknologisk hastighet og menneskelig ansvar sannsynligvis forbli en sentral debatt.