Morgennotat: oljesjokket avtar, Asia stiger, Kinas eksport bremser

Markedene starter tirsdag med ett budskap over alle andre: geopolitikk setter nå tempoet for prisene.

USAs beslutning om å blokkere iranske havner har rystet oljeprisene, endret risikoviljen og tilført ny usikkerhet i Asias handelsdag, samtidig som Kinas ferske handelsdata antyder et mer sårbart globalt etterspørselsbilde.

Investorene prøver å prissette to motstridende krefter samtidig: umiddelbar forsyningsforstyrrelse og muligheten for at Washington og Teheran fortsatt finner vei tilbake til forhandlinger.

En flaskehals med global rekkevidde

President Donald Trumps beslutning om å innføre en blokade av iranske havner har raskt blitt markedets sentrale geopolitiske sjokk.

Det amerikanske militæret sa at skip ville bli hindret i å gå inn og ut av Irans havner.

Tiltaket truer med å holde om lag 2 millioner fat per dag iransk olje borte fra markedet og ytterligere stramme et allerede anstrengt forsyningsbilde.

Kreml varslet at tiltaket ville skade de globale markedene, og understreket hvor raskt konsekvensene strekker seg utover Midtøsten.

Selv så gir Det hvite hus fortsatt signaler om at diplomati ikke er dødt, med visepresident JD Vance som sier at USA gjorde meningsfull fremgang i forhandlingene og at neste trekk nå ligger hos Teheran.

Skarp oljeprisøkning, deretter prisjustering

Oljeprisens reaksjon viser hvor ustabilt sentimentet fortsatt er.

Etter å ha steget kraftig i forrige sesjon da traderne priset inn et alvorlig forsyningssjokk, trakk råoljen seg tilbake i tidlig asiatisk handel tirsdag ettersom forhåpninger om fornyet USA–Iran-dialog dempet panikkpresset.

Brent falt til rundt $97.50 fatet og WTI til om lag $96.83, selv om begge forble høye etter mandagens kraftige oppgang.

USAs blokade var blitt utvidet østover mot Omanbukta og Det arabiske hav, mens to skip snudde i stredet da tiltaket trådte i kraft.

Analytikere i ANZ anslår at omtrent 10 millioner fat per dag av råoljetilførsel allerede effektivt er fjernet fra markedet.

Asia satser på lettelse

Asiatiske aksjer fulgte olje-tilbakegangen og den foreløpige gjenkomsten av diplomatisk optimisme.

MSCI’s broad Asia-Pacific index outside Japan rose 1% in early trade, mens Japans Nikkei og Sør-Koreas KOSPI hver steg mer enn 2%.

Investorene støttet seg til oppfatningen om at krisen fortsatt kan bli begrenset.

Bevegelsen reflekterte en klassisk lettelseshandel: risikable aktiva hentet seg inn ettersom råolje og dollar lettet, selv om den underliggende geopolitiske trusselen ikke var borte.

Det er markedets balansegang nå.

Investorene handler ikke lenger en enkel eskaleringshistorie, men en mer komplisert der militær maktbruk og bakkanal-forhandlinger utfolder seg samtidig.

Kinas eksportmotor bremser

Kinas handelsdata for mars tilføyde et mer nøkternt makrosignal til morgenen.

Eksportene steg 2.5% fra året før, klart under økonomers forventning om 8.3% og ned fra en 21.8% oppgang i den sammenslåtte januar–februar-perioden.

Importene, derimot, steg 27.8%, den sterkeste utviklingen siden november 2021.

Tallene utgjorde den første reelle testen av om entusiasmen rundt AI-relaterte eksportvarer kunne veie opp for neddraget fra et forverret energisjokk og svakere global etterspørsel.

Kinas råoljeimport falt 2.8%, og naturgassimportene falt 10.7%, samtidig som økonomer nå forventer at kvartalsvis BNP-vekst for første kvartal steg til 4.8% før den kjøles ned senere i 2026.