WLFI møter motbør etter forslag om opplåsing av tokens

World Liberty Financial (WLFI) møter økende kritikk etter å ha lagt fram et nytt forslag om opplåsing av tokens som har gjort mange investorer urolige.

Det som opprinnelig ble presentert som en plan for å gi prosjektet struktur og langsiktig stabilitet, har i stedet utløst en bølge av bekymring knyttet til rettferdighet, åpenhet og kontroll.

Kjernen i saken er et forslag om å omstrukturere hvordan titalls milliarder WLFI-tokens skal frigjøres til investorer.

Selv om vesting (opptjeningstid) for tokens ikke er uvanlig i krypto, har de spesifikke vilkårene som er skissert her vakt oppsikt i hele miljøet.

Lang ventetid for investorer

Forslaget (forslaget) foreslår å låse opp mer enn 60 milliarder tokens gjennom en streng vestingplan, som, i stedet for å gi umiddelbar tilgang, innfører en langvarig ventetid.

Investorer vil først møte en innledende låseperiode på omtrent to år. Deretter vil tokens bli frigjort gradvis over en tillegg-periode på to år.

I praksis betyr dette at en stor del av investorene kanskje ikke får full tilgang til sine beholdninger før nær slutten av tiåret.

For mange tidlige støttespillere kom dette som en uønsket overraskelse.

En betydelig andel av tokens, anslått til rundt 80 % for noen deltakere, ville forbli utilgjengelig i en lengre periode.

Dette begrenser kraftig deres mulighet til å avslutte posisjoner eller reagere på markedsforhold.

For å dempe effekten inneholder forslaget også en brenning av omtrent 10 % av tokenene, som er ment å redusere samlet tilbud og støtte prisstabilitet.

Likevel har dette gjort lite for å dempe bekymringene blant investorer som forventet større fleksibilitet.

Frustrasjonen handler ikke bare om timing, men også om forventninger. Mange deltakere føler at reglene endres etter at de allerede har forpliktet kapital, noe som har ført til spørsmål om tillit.

Styringsbekymringer kommer til overflaten

Motbøren intensiverte da styringsspørsmål kom inn i diskusjonen.

Tron-grunnlegger Justin Sun, i et innlegg på X, hevder at forslaget ikke bare er restriktivt, men også strukturert på en måte som begrenser reell deltakelse.

En av de mest alvorlige påstandene er at avstemmingen om forslaget kanskje ikke er helt rettferdig.

Sun hevder at enkelte store innehavere er blitt hindret fra å stemme i det hele tatt, noe som reiser tvil om utfallet virkelig er representativt for fellesskapet.

Enda mer kontroversielt er antydningen om at det å avvise forslaget kan få konsekvenser.

Ifølge Sun risikerer de som stemmer mot at tokenene deres blir låst på ubestemt tid.

Hvis dette er riktig, vil det forvandle styringsprosessen fra en beslutningsprosess til noe som ligner et tvangsmessig valg.

Disse bekymringene har styrket argumentet om at kontrollen over prosjektet kan være konsentrert hos en liten gruppe.

Selv om prosjektet presenteres som et desentralisert finansinitiativ, fremstår strukturen, ifølge enkelte observatører, som mer sentralisert enn forventet.

Spørsmål om kontroll og insentiver

Utover den umiddelbare kontroversen har situasjonen også reist bredere spørsmål om hvordan prosjektet er strukturert.

Rapporter tyder på at en stor del av inntektene fra tokensalg går til insidere, inkludert enheter knyttet til prosjektets ledelse.

Dette har lagt til et nytt lag av uro, spesielt når det kombineres med de strenge låseperiodene som pålegges ordinære investorer.

Det er også bekymring for hvordan midler er blitt brukt, spesielt etter at prosjektet angivelig lånte betydelige beløp med sine egne tokens som sikkerhet, et grep som introduserer ytterligere finansiell risiko.

Tatt samlet har disse elementene skapt en oppfatning av at maktbalansen kan være forskjøvet bort fra den bredere investorbasen.

Dette har allerede påvirket stemningen rundt prosjektet, og ført til at WLFI-tokenet falt 14 % på en uke.