Europas forsvarsoppgang avtar etter at dronekrigføring reiser spørsmål

Investorene har blitt mer avventende overfor europeiske forsvarsaksjer, ettersom gevinstsikring og høye verdsettelsesnivåer kolliderer med økende usikkerhet om krigens fremtid.

Den pågående Iran-konflikten har også understreket den økende effektiviteten til kostnadsbillige droner, noe som stiller spørsmål ved etterspørselen etter tradisjonelt militærutstyr.

MSCI Europe Aerospace and Defence-indeksen falt 9,2 % i mars, og markerte sitt største månedlige fall på fem år.

Fallet gjenspeiler en reversering i en sektor som hadde levert sterke gevinster de siste årene.

Krigsdrevet oppgang uteblir

Forsvarsaksjer pleier vanligvis å stige ved konfliktens utbrudd.

Dette mønsteret ble observert etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 og i perioder da USAs president Donald Trump presset NATO-allierte til å øke forsvarsutgiftene.

Denne trenden har derimot ikke holdt siden Iran-konflikten begynte 28. februar.

Dette skjer til tross for gjentatt kritikk fra Trump mot NATO-allierte for ikke å støtte amerikansk militæraksjon.

Aksjene til sentrale europeiske forsvarsselskaper har falt kraftig.

Den tsjekkiske våpenprodusenten CSG har falt nesten en tredel siden konflikten begynte.

Tysklands Rheinmetall og Renk er ned rundt 10 %, mens Sveriges Saab har falt omtrent 12 %.

Sterke gevinster gir plass til posisjonsavvikling

Europeiske forsvarsaksjer hadde vært blant markedets beste prestasjoner siden februar 2022.

Sektoren steg mer enn 450 % i denne perioden, mot omtrent 40 % i den bredere MSCI Europe-indeksen, ifølge en Reuters-rapport.

Oppgangen ble drevet av offentlige forpliktelser om å øke forsvarsutgiftene og politiske endringer, som Tysklands lettelse av finanspolitiske regler for å fremskynde militære investeringer.

Imidlertid har ordreinngangen ikke møtt investorforventningene.

Verdsettelser og tette posisjoner tynger

Ved starten av Iran-konflikten handlet Europas luftfarts- og forsvarsindeks til omtrent 29 ganger forventet inntjening, nær rekordnivåene som ble nådd i fjor.

Investorposisjonering har også spilt en rolle.

Citigroup bemerket at konsentrerte kjøpsposisjoner ble avviklet, noe som kan forsterke nedganger når sentimentet skifter, ifølge en Reuters-rapport.

Dronekrigføring endrer forventningene

Iran-konflikten har understreket både kostnadene og intensiteten i moderne krigføring.

Golfstatene har satt ut hundrevis av amerikanskproduserte Patriot-avskjæringsraketter, hver med en kostnad på rundt 4 millioner dollar.

Samtidig har konflikten gjenopplivet fokuset på billigere alternativer som angrepsdroner og droneavskjærere.

Disse teknologiene har allerede fått økt betydning under krigen i Ukraina.

Noen europeiske forsvarsselskaper reagerer ved å investere i drone- og kontra-drone-teknologier.

Rheinmetall, for eksempel, har inngått partnerskap med amerikanske Anduril for å utvikle europeiske versjoner av sine dronesystemer.

Langsiktig utsikt står fast

Til tross for den nylige korreksjonen fastholder analytikere at den langsiktige utsikten for sektoren forblir sterk.

Statlige utgiftsforpliktelser fortsetter å øke, og fondstrømmer tyder på selektiv kjøpsaktivitet.

Data fra LSEG viser nettoinnskudd på 1,32 milliarder dollar i WisdomTree Europe Defence ETF så langt i 2026.

Dette inkluderer 377 millioner dollar siden starten av Iran-konflikten.

To mindre forsvars-ETF-er iShares Europe Defence ETF og HANetf Future of Defence ETFs har også tiltrukket seg til sammen 355 millioner dollar i år, inkludert 124 millioner dollar siden konflikten begynte.