Hvordan energikrisa etter Iran-krigen gir Kina fortrinn i ren teknologi

Amerikas allierte, som sliter med kraftig økte energikostnader utløst av Washingtons militære angrep på Iran og den påfølgende forstyrrelsen i globale forsyningskjeder, står overfor et strategisk dilemma.

Mens krisa har forsterket behovet for å gå vekk fra volatile fossile energimarkeder, har den samtidig avdekket en ny sårbarhet: veien til energisikkerhet går i økende grad gjennom Kina, den dominerende aktøren innen ren teknologi og kritiske mineraler.

Krigsutløst energikrise akselererer ren omstilling

Fra EU og Storbritannia til Sør-Korea og Filippinene har regjeringer svart på prisøkningen for olje og gass med fornyet press for å øke elektrifisering og utvide infrastruktur for ren energi.

Den umiddelbare utløsende faktoren har vært forstyrrelser i energiflyt etter den effektive blokkeringen av Hormuzstredet, et trangt punkt for globale olje- og LNG-sendinger.

Lander som er sterkt avhengige av energileveranser fra Midtøsten har forsøkt å begrense skadevirkningene, vedtatt kortsiktige sparetiltak samtidig som de fremskynder langsiktige planer for energiomstilling.

Sol- og vindinstallasjoner, batterilagringssystemer og økt bruk av elbiler skyves fram på policyagendaene.

Regjeringer ser innenlands produsert fornybar energi og atomkraft som de mest levedyktige måtene å skjerme økonomiene sine mot den geopolitiske volatiliteten som lenge har preget fossilenergimarkedene.

Kinas dominans kaster skygge over avkarboniseringsløpet

Skiftet mot ren energi kommer imidlertid med en betydelig forbehold.

Jo raskere land forsøker å avkarbonisere, desto mer risikerer de å utdype sitt avhengighetsforhold til Kina.

Beijing har en overveldende andel av den globale forsyningskjeden for ren teknologi.

Det produserer nesten 80 % av verdens solcellepaneler og dominerer produksjonen av kritiske komponenter som wafers og celler, ifølge International Energy Agency.

Kinas fotavtrykk strekker seg over batterier, elbiler og nettinfrastruktur.

Selv innen vindturbiner, der Europa fortsatt har et fotfeste, kontrollerer Kina fortsatt rundt 60 % av produksjonen.

“China is the clear winner,” sa David M. Hart, senior fellow for klima og energi ved Council on Foreign Relations.

Han påpekte at Pekings fordel går utover enkeltindustrier og omfatter bredere produksjonsøkosystemer og neste generasjons energiteknologier.

Kritiske mineraler styrker Pekings grep

Utover produksjon strekker Kinas dominans seg inn i den øvre delen av forsyningen av kritiske mineraler som er essensielle for energiomstillingen.

Landet raffinerer omtrent 90 % av verdens sjeldne jordarter, som er viktige for vindturbiner og elbiler, og prosesserer en majoritetsandel av litium, kobolt og andre batterimetaller.

Denne kontrollen gir Beijing betydelig innflytelse over globale forsyningskjeder.

I fjor innførte Kina eksportbegrensninger på flere sjeldne jordarter som svar på amerikanske tollsatser, noe som fremhevet de geopolitiske risikoene som ligger i energiomstillingen.

Samtidig har det vokst fram bekymringer knyttet til cybersikkerhet og sårbarheter i infrastruktur knyttet til komponenter produsert i Kina.

Rapporter om uforklarlige kommunikasjonsenheter i solutstyr har ytterligere forsterket uro blant beslutningstakere.

Filippinene illustrerer umiddelbar effekt

Filippinene er et tydelig eksempel på hvordan krisa omformer energipolitikken.

Med omtrent 98 % av oljen importert fra Midtøsten var landet blant de første som erklærte energi­nød etter forstyrrelsen.

Myndighetene innførte en fire dagers arbeidsuke for å dempe forbruket og har raskt fremskyndet fornybarprosjekter.

Utviklere melder at regulatoriske godkjenninger som tidligere tok måneder, nå gis innen dager.

“Dette er ikke teori — dette skjer faktisk på bakken nå,” sa Rahul Agrawal, utvikleren av ett av de største prosjektene i en WSJ‑rapport.

Likevel vil vendingen mot fornybar energi sannsynligvis øke Manilas avhengighet av kinesisk teknologi, samtidig som spenningene mellom de to landene over territoriale tvister i Sør‑Kinahavet vedvarer.

Land søker tettere samarbeid med Beijing

Tross strategiske bekymringer engasjerer land seg i økende grad med Kina for å sikre tilgang til ren teknologi og råmaterialer.

Europeiske ledere har vært spesielt aktive.

Tysklands næringsminister ventes å besøke Beijing snart, etter nylige reiser fra landets kansler og miljøminister rettet mot å styrke økonomiske bånd.

Spanias statsminister Pedro Sánchez har gjort flere besøk de siste årene for å sikre kritiske ressurser.

Ledere fra Canada, Finland, Irland og Storbritannia har også forsøkt tettere kontakt, mens ikke‑vestlige nasjoner følger etter.

En indisk delegasjon fra næringslivet har nylig undersøkt partnerskap for grønn energi i Kina, og De forente arabiske emirater har diskutert dypere energisamarbeid med Beijing.

Selv land under økonomisk press, som Cuba, har vendt seg til kinesisk solcelleteknologi for å motvirke leveransebegrensninger.

Proteksjonisme øker ved frykt for industritap

Samtidig forsøker regjeringer å balansere tilgang til kinesisk teknologi med behovet for å beskytte innenlandske industrier.

EU har innført toll på kinesiske elbiler og stål, mens USA har pålagt 100 % toll på kinesiske elbilimporter.

Flere asiatiske økonomier har innført tilsvarende tiltak eller lokale innholds‑krav.

Nye industripolitikker i Europa tar sikte på å sørge for at en del av etterspørselen etter grønn teknologi dekkes gjennom innenlandsk produksjon innen 2030.

Forslag som diskuteres inkluderer begrensninger på utenlandske investeringer fra land som dominerer global produksjon av ren teknologi.

Storbritannia har også inntatt en forsiktig linje og blokkerte et kinesisk selskap fra å bygge en stor vindturbinfabrikk av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Avveininger truer tempoet i omstillingen

Disse beskyttelsestiltakene kommer med økonomiske avveininger.

Innenlands produksjon har en tendens til å være dyrere enn å importere kinesiske varer, noe som potensielt kan bremse utrullingen av infrastruktur for ren energi.

“Hvis du tipper for mye mot innenlands produksjon, kan det gå på bekostning av tempoet i avkarboniseringen,” sa Simone Tagliapietra, senior fellow ved Brussel‑baserte tenketanken Bruegel, i en Politico‑rapport.

Dilemmaet understreker en bredere realitet: å oppnå en rask energiomstilling uten en viss grad av avhengighet av Kina viser seg å være usedvanlig vanskelig.

Klimagevinster veies opp mot kortsiktige utslippsrisikoer

På lang sikt forventes global spredning av Kinas rene energiteknologier å redusere klimagassutslipp.

Elbiler og fornybare kraftsystemer gir klare fordeler framfor alternativer basert på fossile brensler.

Likevel er det kortsiktige bildet mer komplekst.

Økt strømbehov drevet av elektrifisering kan øke avhengigheten av kull, særlig i Kina, hvor kull fortsatt spiller en sentral rolle i kraftproduksjon og industrivirksomhet.

Samtidig har konflikten forstyrret en annen viktig vei for utslippsreduksjon.

Overgangen fra kull til flytende naturgass, som tidligere ble sett på som en overgangsløsning, vil sannsynligvis avta betydelig.

Skade på LNG‑infrastruktur i Qatar kan ta år å reparere, mens den psykologiske effekten av leveranseforstyrrelser kan sitte i enda lenger.