Hvorfor bommer OpenAI på målene selv om AI-investeringene når rekordnivåer?

OpenAI oppdager at skala innen kunstig intelligens ikke automatisk gir fremdrift.

Ifølge en nylig rapport i Wall Street Journal har ChatGPT‑skaperen ikke nådd interne mål for verken nye brukere eller inntekter de siste månedene.

Avvikene omfattet målet om å nå 1 milliard ukentlig aktive brukere innen utgangen av 2025.

Tallene kommer ubeleilig samtidig som OpenAI er verdsatt til $852 milliarder, forbereder seg på en mulig børsnotering og fortsatt varsler omfattende utgifter til regnekraft.

Anthropic‑problemet ingen så komme

Første del av historien er ikke en kollaps i etterspørselen etter AI; det er en forskyvning i hvor den etterspørselen går.

WSJ‑rapporten sa at OpenAI gikk glipp av flere månedlige inntektsmål tidligere i år etter å ha tapt terreng til Anthropic i kode‑ og bedriftsmarkedene.

Det gjør at dette framstår mindre som en generell nedgang og mer som et tap av markedsandel i de mest verdifulle delene av markedet.

Trafikkdataene peker i samme retning.

ChatGPTs andel av trafikken til generativ AI på nettet falt fra 86,7 % ett år tidligere til 64,5 % i januar 2026, mens Gemini steg fra 5,7 % til 21,5 %.

Tallene forteller en enkel historie: OpenAI ligger fortsatt foran, men forspranget krymper ettersom konkurrentene jevnt innhenter.

Derfor bør dette leses som et markedsandelsproblem, ikke som en historie om markedsfeil.

OpenAI er fortsatt enormt: selskapet passerte $25 milliarder i annualiserte inntekter, og utvider seg inn i bedriftskunder samtidig som det møter konkurranse fra Anthropic og Google.

Finansdirektøren er bekymret, og hun skjuler det ikke

Det mest avslørende i WSJ‑saken er den interne bekymringen rundt kontanter og regnekraft.

Finansdirektør Sarah Friar uttrykte bekymring overfor andre ledere for at OpenAI kanskje ikke vil kunne betale for fremtidige kontrakter for regnekraft hvis inntektene ikke akselererer raskt nok.

Det er et betydningsfullt signal, fordi det antyder at selskapets største begrensning ikke lenger er produkthype; det er balansen mellom lovet infrastruktur og faktisk monetisering.

OpenAIs respons var bemerkelsesverdig kraftfull. I en felles uttalelse sa Altman og Friar:

“Dette er latterlig. Vi er helt enige om å kjøpe så mye regnekraft som mulig.”

Tonen var defensiv, men den understreket også spenningen i kjernen av virksomheten.

Analytikere har advart i flere måneder om at regnestykket er brutalt.

Deutsche Bank anslo at OpenAI kunne få en akkumulert negativ fri kontantstrøm på $143 milliarder mellom 2024 og 2029.

Tallene var basert på prognoser om $345 milliarder i inntekter og $488 milliarder i utgifter i løpet av den perioden.

HSBC sa at OpenAI kan trenge ytterligere $207 milliarder i finansiering innen 2030, mens Big Techs utgifter til AI‑infrastruktur ligger på om lag $650 milliarder i år.

Børsnoteringsklokken tikker nå mot det store pengeforbruket

Derfor er børsnoteringen så viktig.

OpenAI legger grunnlaget for en børsnotering som kan verdsette selskapet til opptil $1 trillion og kan sende inn dokumenter så tidlig som i andre halvdel av 2026.

Selskapet har allerede avsluttet en finansieringsrunde på $122 milliarder til en verdsettelse på $852 milliarder, men krigskassen ser stor ut bare inntil man måler den opp mot omfanget av planlagte utgifter.