Japan advarer: Uregistrert kryptobruk i eiendomstransaksjoner kan bryte loven

Japans finans- og håndhevelsesmyndigheter har skjerpet tilsynet med bruk av krypto i eiendomstransaksjoner og advarer om at slike transaksjoner medfører høy risiko for hvitvasking.

I følge en felles anmodning utstedt av Japan’s Ministry of Land, Infrastructure, Transport and Tourism, the Financial Services Agency, the National Police Agency, and the Ministry of Finance, kan kryptoaktiva overføres raskt over landegrensene, et trekk myndighetene sier gjør dem sårbare for misbruk i eiendomsbetalinger knyttet til ulovlig virksomhet. 

Meldingen ble distribuert til bransjeorganisasjoner, inkludert Japan Cryptocurrency Business Association og flere nasjonale eiendomsforbund.

“Kryptoaktiva, som har karakter av å kunne overføres umiddelbart over landegrenser, anses å utgjøre høy risiko for å bli brukt som betalingsmiddel i eiendomstransaksjoner med formål om hvitvasking,” uttalte myndighetene i dokumentet.

Eiendomsmeglere møter banklignende AML-kontroller

I følge veiledningen har myndighetene instruert eiendomsmeglere om å gjennomføre kundetiltak (customer due diligence) i alle transaksjoner som involverer krypto, og dermed tilpasse deres forpliktelser til kravene i Japan’s Act on Prevention of Transfer of Criminal Proceeds. 

Den samme anmodningen ber virksomheter om å sende mistenkelige transaksjonsrapporter til regulatorer og varsle politiet når potensiell kriminell aktivitet identifiseres, hvilket utvider anti-hvitvaskingsforventninger som vanligvis gjelder for banker til også å omfatte eiendomstransaksjoner.

Juridisk risiko omfatter også mellomledd som håndterer kryptokonverteringer.

Myndighetene advarte om at konvertering av digitale aktiva til fiat på vegne av klienter kan falle inn under “crypto asset exchange business” slik det defineres i Japan’s Payment Services Act, noe som betyr at slik virksomhet vil kreve formell registrering.

Videre har myndighetene bedt handelsplattformer om å overvåke tilfeller hvor personer mottar inntekter fra eiendomssalg i krypto og deretter forsøker store overføringer som virker inkonsistente med deres økonomiske profil.

Egne rapporteringsforpliktelser er blitt gjentatt under Japan’s Foreign Exchange and Foreign Trade Act. 

Myndighetene bemerket at enhver person som mottar krypto med verdi over 30 million yen, omtrent $180,000, fra utlandet må sende en betalingsrapport til myndighetene.

Regulatorisk satsing i tråd med omlegging av finanssystemet

Tidligere endringer i Japans lovverk har plassert kryptoaktiva under samme regulatoriske paraply som tradisjonelle verdipapirer. 

Endringer i Financial Instruments and Exchange Act klassifiserer nå digitale aktiva som finansielle instrumenter, og innfører regler som forby innsidehandel og krever at utstedere publiserer årlige opplysninger. 

Straffene for å drive uregistrerte børser er også skjerpet under den oppdaterte loven.

Japan gir grønt lys for bruk av blokkjedeteknologi

Regulatorisk granskning har økt parallelt med Japans satsing på å integrere blokkjedeteknologi i kjernefinansinfrastrukturen. 

I april begynte Japan Securities Clearing Corporation, en del av Japan Exchange Group, å teste om japanske statsobligasjoner kunne fungere som digitalt sikkerhetsstillelse på blokkjedesystemer, i samarbeid med institusjoner som Mizuho Financial Group, Nomura Holdings, og Digital Asset på Canton Network. 

Forsøket, valgt ut av Financial Services Agency under deres FinTech PoC Hub, undersøker om obligasjoner kan flyttes on-chain samtidig som de beholder juridisk anerkjennelse under gjeldende lover.

På politisk nivå uttalte Bank of Japan-guvernør Kazuo Ueda under FIN/SUM 2026 at blokkjedeteknologi har gått inn i implementeringsfasen, med bruk innen oppgjør, betalinger og grensekryssende finans som blir stadig mer aktiv. 

Han bemerket at rammene for sentralbanker må forankre tillit etter hvert som digital infrastruktur utvides, samtidig som han fremhevet AI sin rolle i å analysere blokkjede-data for AML og etterlevelsesformål.