Hvorfor Nvidia og Washington plutselig satser stort på kvantedatamaskiner

Kvantedatabehandling går raskt fra et langsiktig forskningsprosjekt til et reelt kappløp om infrastruktur.

Nvidias venturearm støttet Alice & Bob, en fransk oppstart som jobber med kvantehardware som er mindre feilutsatt, akkurat da Washington bevegde seg for å pumpe omtrent 2 milliarder USD (ca. 19,6 milliarder kr) inn i ni kvanteselskaper.

Tidspunktet var ikke tilfeldig, ettersom investeringsbølgen gjenspeiler en økende erkjennelse av at beregningsinfrastruktur blir stadig viktigere for moderne økonomier.

Nvidias stille kvanteinvesteringer

Nvidia prøver ikke å bygge verdens beste kvantedatamaskin.

Strategien er mer subtil, og potensielt mer kraftfull: å bygge laget som alle kvantedatamaskiner vil trenge å koble seg til.

I løpet av det siste året har Nvidias venturearm, NVentures, investert i en rekke kvantetilnærminger, inkludert QuEra, Quantinuum, PsiQuantum og nå Alice & Bob.

Disse selskapene jakter ulike typer qubiter, som er de skjøre enhetene som inneholder kvanteinformasjon, men Nvidias satsing går på tvers av hele feltet.

Kjernen i strategien er CUDA-Q, Nvidias åpen kildekode-plattform for hybrid kvante- og klassisk databehandling, hvor CPU-er, GPU-er og kvanteprosessorer jobber sammen.

Dets DGX Quantum-system og nyere NVQLink-arkitektur fremmer samme idé: morgendagens kvantemaskiner vil fortsatt trenge klassiske superdatamaskiner for å styre dem, korrigere feil og gjøre dem brukbare.

Motley Fool-analytiker Chris Neiger formulerte det treffende: Nvidia legger grunnlaget for å bli «de facto»-infrastrukturlaget for kvantedatabehandling, på samme måte som det ble fundamentalt for AI. Alice & Bob ser ut til å være enige.

Selskapet sa at kvantens fremtid vil være hybrid, hvor kvante- og klassisk databehandling kombineres for å løse virkelige problemer.

Hvorfor Washington skriver en sjekk på 2 milliarder dollar

USAs tiltak er mer enn en teknologisubsidie. Det er en industripolitikk med en geopolitisk dimensjon.

Handelsdepartementet opplyste torsdag at det hadde signert ni intensjonsbrev om å gi 2 milliarder USD (ca. 19,7 milliarder kr) i insentiver under CHIPS and Science Act.

Pengene er ment å styrke innenlandsk kvanteproduksjon og akselerere arbeidet med feiltolerante kvantedatamaskiner, som er maskiner pålitelige nok til å løse reelle kommersielle og nasjonale sikkerhetsutfordringer.

IBM er satt til å motta 1 milliarder USD (ca. 9,8 milliarder kr) for å etablere et datterselskap som skal fungere som en kvantefabrikk.

GlobalFoundries er i kø for 375 millioner USD (ca. 3,7 milliarder kr). Atom Computing, D-Wave, Infleqtion, PsiQuantum, Quantinuum og Rigetti er hver satt til å få omtrent 100 millioner USD (ca. 978 millioner kr), mens Diraq kan motta opptil 38 millioner USD (ca. 371,6 millioner kr).

Washington vil motta minoritets-, ikke-kontrollerende eierandeler i hvert selskap, og utvider dermed spilleboken det allerede har brukt i strategiske sektorer som halvledere og sjeldne jordarter.

Alvoret er ikke vanskelig å tyde, ettersom kvantedatabehandling kan omforme legemiddelutvikling, materialvitenskap, kryptografi, finans og forsvar.

McKinseys 2026 Quantum Technology Monitor kaller sektoren et «kommersielt vippepunkt» og anslår at det samlede kvantemarkedet kan nå 60 milliarder USD (ca. 586,8 milliarder kr) til 100 milliarder USD (ca. 978 milliarder kr) innen 2035, hvor kvantedatabehandling alene står for 43 milliarder USD (ca. 420,5 milliarder kr) til 71 milliarder USD (ca. 694,4 milliarder kr).