Gjenoppretting av oljeeksporten i Gulfen hemmet av miner, flaskehalser og tankere

Oljemarkedene vurderer utsiktene til en rammeavtale mellom USA og Iran, samtidig som nye amerikanske angrep på iranske missilbaser og mineringsfartøy demper optimismen.

Brent har falt tilbake under $100 per fat, ned omtrent 10 % fra forrige uke, men tempoet i gjenopprettingen av eksporten fra Gulfen er fortsatt usikkert. 

En ny forskningsrapport fra Commerzbank AG skisserer hindringene og mulige veier tilbake til normalisering.

Fjerning av miner kan ta måneder

Barbara Lambrecht, råvareanalytiker i Commerzbank, sa at fjerning av sjøminer er det første kritiske steget.

«Fjerning av sjøminene kan ta opptil seks måneder, ifølge medierapporter som siterer et privatbrief fra Pentagon til den amerikanske kongressen,» bemerket hun. 

USA ville være avhengig av NATO-partnere for å sette inn minesveipere, og først etter rydding vil forsikringsselskapene gjenoppta dekning på normale vilkår. 

Inntil da vil kun noen få eskorterte konvoier kunne passere gjennom en smal kanal.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at det kan ta ytterligere to til tre måneder etter rydding før eksportaktiviteten er tilbake til normalen.

Flaskehalser i forsyningskjeden varierer mellom land

IEA fremhever at robustheten i forsyningskjedene er ujevn i regionen.

Irak står overfor alvorlige flaskehalser i havnene og begrenset lagringskapasitet, mens både Irak og Kuwait er sterkt avhengige av importerte materialer, noe som forsinker reparasjoner av skadede anlegg. 

Til sammenligning har Saudi‑Arabia og De forente arabiske emirater (UAE) mer effektive havneoperasjoner, større lagre og sterkere innenlandsk reparasjonskapasitet. 

Lambrecht forklarte at «en raskere gjenopptakelse av eksportaktivitet ser ut til å være mulig her», og understreket forskjellene i gjenopprettingstidspunktene.

Skade på infrastruktur øker usikkerheten

Det fulle omfanget av skader på produksjonsanlegg er fortsatt uklart.

Målrettede angrep på raffineringsanlegg kan føre til tap som varer opptil tre år, ifølge IEA. 

Aprils tap i råoljeproduksjonen i Gulfen utgjorde nesten 12 millioner fat per dag sammenlignet med februar, før stengningen av Hormuz‑stredet. 

Irans produksjon ble redusert med 1,4 millioner fat per dag i mai på grunn av den amerikanske sjøblokaden.

Lambrecht understreket at «hvor raskt tilbudet dermed kan trappes opp igjen også avhenger av hvilke land som har hatt produksjonskutt og i hvilken grad».

Saudi‑Arabia og UAE best posisjonert for å hente seg inn

Til tross for å ha hatt det største produksjonsfallet, er Saudi‑Arabia blant de best posisjonerte for å komme seg raskt.

Kongedømmet har alternativ kapasitet via East‑West‑rørledningen og betydelige lagerbeholdninger.

Ifølge JODI lå Saudi‑Arabias lagre ved utgangen av februar på rundt 170 millioner fat råolje og 70 millioner fat petroleumsprodukter. 

UAE, som nylig forlot OPEC, har også betydelig ledig kapasitet.

Lambrecht sa at disse reservene «i teorien kunne frigjøres umiddelbart», noe som gir en buffer mens produksjonen trappes opp.

Lagringskapasitet i hele regionen

Dataleverandøren Kayrros estimerte rålager hos fem arabiske produsenter til 175 millioner fat tidlig i mars, med regional lagringskapasitet på 350 millioner fat, om lag 80 % brukbar. 

Injeksjonene har imidlertid vært beskjedne. Kayrros rapporterte et påfyll på 18 millioner fat i mars, etterfulgt av 7,4 millioner fat i Iran i april, oppveid av uttak på 7 millioner fat i Irak. 

Lambrecht bemerket at «det faktum at dette slingringsrommet ikke utnyttes, sannsynligvis også kan forklares med mangel på lagringskapasitet i nettopp de landene som trenger det mest, som Irak.»

Tankflåtens kapasitet er avgjørende

Selv etter gjenåpningen av Hormuz vil olje­transporten avhenge av den globale tankflåten. 

IEA advarer om at markedet ikke vil komme tilbake i likevekt før slutten av fjerde kvartal. 

«Det er et annet poeng som ikke bør overses etter gjenåpningen av Hormuz‑stredet: oljen som er tilgjengelig i regionen må tross alt transporteres,» sa Lambrecht. 

Selv om tilliten blant markedsaktører forblir høy, er tidslinjen for gjenoppretting kompleks.

Minerydding, forsyningskjedens robusthet, infrastruktur­skader, frigjøring av lagerbeholdninger og tilgjengelighet av tankere vil alle forme tempoet. 

Brents tilbakegang under $100 reflekterer optimisme rundt en avtale, men Lambrecht advarte om at «markedet ikke vil komme tilbake i likevekt før slutten av fjerde kvartal.»