Kampen om SpaceX-IPO: Optimister sikter på $165 per aksje, pessimister ser $63

Den lenge ventede børsdebuten til SpaceX er endelig her, og utløser en av de skarpeste splittelsene blant markedseksperter i nyere tid.

Romfartsselskapet ledet av Elon Musk forventes å prise sin børsnotering torsdag før handelen starter fredag.

Med en forventet verdsettelse på omkring $1,75 billioner vil SpaceX umiddelbart bli ett av verdens mest verdifulle børsnoterte selskaper.

Investorinteressen virker overveldende.

Ifølge Reuters, som viser til personer kjent med saken, har selskapet tiltrukket seg mer enn $250 milliarder i etterspørsel til tross for at det søker å hente rundt $75 milliarder.

Rapporten sier at tilbudet er overtegnet mellom tre og en halv og fire ganger.

Den ekstraordinære etterspørselen gjenspeiler investorentusiasme for et selskap som har forvandlet kommersielle romoppskytinger, bygget verdens største satellittinternettnettverk gjennom Starlink, og forfølger ambisiøse planer fra orbitalt datacenter til eventual menneskelig bosetting på Mars.

Likevel er analytikerne dypt splittet om hvorvidt aksjens verdsettelse er berettiget.

Tesla-optimist ser 22% oppside fra emisjonskursen

Blant de mer optimistiske stemmene er New Street Research-analytiker Pierre Ferragu, som startet dekning av SpaceX uten en formell anbefaling, men ga et kursmål på $165 per aksje.

Mens investorer vet at IPO-en forventes å prises til $135, bemerket Ferragu at det fortsatt er usikkerhet rundt hvor aksjen til slutt kan handles når den når de offentlige markedene.

Hans kursmål på $165 innebærer omtrent 22% oppside fra emisjonskursen og verdsetter selskapet til cirka $2,3 billioner.

Ferragus forventninger er bygget på aggressive langsiktige vekstantakelser.

Ifølge estimater sitert av ratingsaggregerere forventer han at SpaceX vil generere omtrent $195 milliarder i inntekter og $65 milliarder i driftsresultat innen 2030.

Disse prognosene plasserer SpaceX på omtrent 35 ganger forventet driftsresultat for 2030, en betydelig premie sammenlignet med teknologigiganter som Alphabet, som for tiden handles rundt 13 ganger estimert 2030-driftsresultat.

Sammenligningen er hensiktsmessig fordi begge selskapene investerer tungt i infrastruktur for kunstig intelligens.

Alphabet bruker aggressivt på AI-datasentre, mens SpaceX forfølger en mer ukonvensjonell visjon.

Musk har argumentert for at datasentre plassert i bane etter hvert kan bli billigere og mer effektive å drive enn anlegg på jorden.

Innebygd i Ferragus verdsettelse ligger en anslått bidragseffekt på $650 milliarder fra Starlink-relaterte virksomheter og ytterligere $575 milliarder knyttet til AI-muligheter.

Hvis disse initiativene lykkes, mener han at SpaceX-aksjene til slutt kan være verdt så mye som $330.

Analytikeren er kjent for å innta langsiktige, optimistiske posisjoner i selskaper ledet av Musk.

Han opprettholder for tiden en Buy-anbefaling på Tesla og har ett av Wall Streets høyeste kursmål på elbilprodusenten på $600.

Selv om formell analytikerdekning fortsatt er begrenset fordi de fleste Wall Street-bankene involvert i IPO-en må vente før de publiserer forskning, har alternative markeder gitt ledetråder om investorstemningen.

Sent onsdag ble SpaceX-tilknyttede aksjefutures handlet rundt $163 på kryptovalutabørsen Hyperliquid.

Kontraktene, kjent som perpetual futures, lar investorer spekulere i aksjekurser med giring og har framstått som en uformell prisoppdagingsmekanisme foran IPO-en.

Futures-prisingen stemmer godt overens med Ferragus verdsettelse og antyder at mange investorer forventer at aksjene vil handles godt over emisjonskursen når offentlig handel begynner.

Hvorvidt denne entusiasmen holder seg etter åpningsøkten gjenstår å se.

Morningstar advarer om at investorer kan betale for mye

Morningstar-analytiker Nicolas Owens har blitt en av de mest høyrøstede skeptikerne, og mener at SpaceX er betydelig overpriset til IPO-kursen.

I et notat publisert denne uken ga Owens selskapet en anslått rettferdig verdi på $63 per aksje, omtrent 53% under den rapporterte emisjonskursen.

Ifølge Owens gjenspeiler gapet mellom hans verdsettelse og IPO-prisen i stor grad at investorer betaler for høyst spekulative fremtidsprosjekter heller enn selskapets eksisterende virksomhet.

Samtidig som han anerkjenner SpaceXs teknologiske lederskap, hevdet han at mye av emisjonsprisen ligner en opsjonspremie knyttet til ambisiøse initiativer som orbitale AI-datasentre og fremtidig infrastruktur på Mars.

«Jo mer du tror at kostnadskonkurransedyktige orbitale AI-datasentre vil bli, jo nærmere emisjonsprisen kommer en omvekting av SpaceXs verdsettelse, og disse ekstra prosjektene kan sees på som gratis opsjoner,» skrev han.

Det sentrale uenighetspunktet mellom optimister og pessimister synes å dreie seg om hvorvidt SpaceX kan bygge lønnsomme datasentre i bane.

Owens mener disse prosjektene har stor innflytelse på investorforventningene.

Under hans mest optimistiske scenario kunne SpaceX etter hvert oppnå en verdsettelse på $1,97 billioner, tilsvarende omtrent $154 per aksje.

Det utfallet forutsetter at selskapet beviser at orbitale datasentre både er teknisk gjennomførbare og økonomisk overlegne terrestriske anlegg.

Han bemerket imidlertid at den vitenskapelige usikkerheten fortsatt er betydelig.

Hans basis-scenario antar et «minimum viable product»-utfall med 50% sannsynlighet.

Innenfor den rammen fungerer orbitale datasentre, men forblir skala-messig begrenset, slik at SpaceX fanger omtrent 4% av global AI-regnekraft og genererer omtrent $47 milliarder i årlige AI-relaterte inntekter innen 2035.

Det mest pessimistiske utfallet, som Owens tilskriver 43% sannsynlighet, forutsetter at orbitale datasentre ikke leverer betydelige fordeler eller aldri blir kommersielt levedyktige.

«Vi antar at selskapet, etter å ha investert titalls milliarder for å finne dette ut, ville kutte prosjektet rundt 2028, på samme måte som ledelsen gikk bort fra planer om å bygge flere småbilfabrikker i Tesla,» skrev Owens.

Lockup-struktur tilfører et lag med usikkerhet

Owens pekte også på SpaceXs uvanlige lockup-struktur som en potensiell risiko for tidlige investorer.

I motsetning til tradisjonelle IPO-er, hvor insidere vanligvis har en seks måneders begrensning på å selge aksjer, vil SpaceX la visse eksisterende aksjonærer, ekskludert Musk, selge deler av beholdningen innen noen få uker etter noteringen og periodisk fram til desember.

Den strukturen kan øke aksjetilbudet tidligere enn investorer er vant til å se hos nylig børsnoterte selskaper.

Som et resultat tror Owens at tålmodige investorer etter hvert kan få et mer attraktivt inngangspunkt.

«Vi tror langsiktige investorer som ønsker å delta i SpaceXs fremtidige prosjekter og potensielle suksess vil få muligheter til det med større sikkerhetsmargin enn det initialtilbudet sannsynligvis gir,» skrev han.

Foreløpig representerer SpaceX-IPO-en langt mer enn en offentlig notering.

Den er en folkeavstemning over noen av de dristigste teknologiske ambisjonene i næringslivet i dag.

Om investorer kjøper fremtiden for romforskning, AI-infrastruktur og kolonisering av Mars, eller om de rett og slett betaler for mye for en drøm, kan bli en av markedets definerende debatter i årene som kommer.