Hvorfor holdt ECB rentene uendret? Viktige ting fra det siste møtet

Den 18. juli bestemte Den europeiske sentralbanken (ECB) seg for å holde styringsrentene uendret midt i de siste markedssvingningene drevet av politisk usikkerhet og svakere inflasjonsdata enn ventet i USA.

Siden ECBs siste pengepolitiske møte har det finansielle landskapet vært preget av betydelig volatilitet.

Denne turbulensen ble opprinnelig utløst av kunngjøringen av hurtigvalg i Frankrike, som en kort stund økte markedsvolatiliteten, men ikke resulterte i systemisk stress.

Til tross for dette tok eurokursen seg raskt tilbake, og de generelle markedsforholdene stabiliserte seg, med bare mindre økninger i risikopremiene.

Investorstemningen møtte et midlertidig støt fra politisk usikkerhet, noe som førte til en kort økning i volatiliteten i euroområdets aksjemarkeder.

Denne volatiliteten har imidlertid avtatt og implisitt volatiliteten i euroområdets obligasjonsmarkeder har holdt seg lav, noe som signaliserer sterk investortillit.

Mens spreadene på statsobligasjoner opplevde en liten oppgang, har de siden blitt redusert, unntatt franske obligasjoner, som fortsatt er under press.

Både aksje- og selskapsobligasjonsmarkedene i euroområdet viste kun mindre og forbigående innvirkninger på verdsettelsen.

Effekten av amerikanske økonomiske data og inflasjonstrender

Amerikanske økonomiske data og Federal Reserve-forventninger har spilt en avgjørende rolle i utformingen av ECBs renteanslag.

Til tross for pågående politisk usikkerhet, har forventningene til ECBs rentekutt holdt seg relativt stabile, med mindre justeringer som reflekterer svakere data fra amerikansk konsumprisindeks (KPI).

I euroområdet fortsetter kjerneinflasjonen å overgå forventningene, noe som påvirker renteanslagene.

Realrentene har vist variasjon, med tiårsrenter som holder seg stabile og kortsiktige renter fallende. Absorpsjonen av statsobligasjoner, inkludert franske obligasjoner, har vært jevn, støttet av robust investoretterspørsel.

I juni 2024 falt inflasjonen i euroområdets overordnede harmoniserte konsumprisindeks (HICP) litt til 2,5 % fra 2,6 % i mai. Energiveksten falt til 0,2 %, mens matvareveksten falt til 2,4 %.

Prisveksten på varer og tjenester holdt seg stabil på henholdsvis 0,7 % og 4,1 %.

Den underliggende inflasjonen viste blandede trender, med de fleste mål stabile eller fallende.

Lønnsveksten økte til 5,0 % i 1. kvartal 2024 på grunn av forhandlingslønn og innhentingseffekter, selv om det forventes en nedgang i fremtidig lønnsvekst i 2025.

Det innenlandske prispresset forventes å avta, med BNP-deflatorveksten som faller til 3,6 % i 1. kvartal 2024, drevet av fallende enhetsfortjeneste.

Overordnet inflasjon anslås å holde seg rundt dagens nivåer resten av 2024 før den faller til ECBs 2 %-mål innen slutten av 2025, påvirket av tidligere inflasjonseffekter og svakere vekst i lønnskostnadene.

Globale og økonomiske trender i euroområdet

Globalt er den økonomiske veksten på vei opp, og IMF anslår en reell BNP-vekst på 3,2 % i 2024. I euroområdet fortsetter den økonomiske ekspansjonen, hovedsakelig drevet av tjenestesektoren, selv om industrien viser svakhetstegn.

Sysselsettingsveksten er fortsatt positiv, men avtar, med en stabil arbeidsledighet på 6,4 %.

Den finanspolitiske støtten i euroområdet er fortsatt sterk, og mens de finansielle forholdene er noe volatile, stabiliseres forholdene for kreditttilbudet, med lempende standarder for boliglån og moderate innstramminger for forbrukerkreditt.

ECBs visepresident Luis de Guindos fremhevet at nyere data støtter en gradvis lettelse av inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt.

Til tross for vedvarende innenlandsk prispress og økt tjenesteinflasjon, har svekkede økonomiske data inneholdt inflasjonsrisiko.

Høy lønnsvekst og fallende bedriftsoverskudd har også dempet inflasjonseffektene. Herr Lane anbefalte derfor å opprettholde ECBs styringsrenter uendret.

Ser vi fremover, vil styremøtet i september gjennomgå nye data, inkludert BNP-vekst i 2. kvartal, kompensasjon, fortjenestemarginer, produktivitet og ytterligere HICP-utgivelser.

Møtet vil også vurdere oppdaterte makroøkonomiske anslag og indikatorer for økonomisk aktivitet og forbrukertillit.

Styringsrådets beslutning understreker en forsiktig tilnærming midt i pågående usikkerhet angående lønn, produktivitet og inflasjonsdynamikk.

En dataavhengig strategi vil lede fremtidige politiske beslutninger, med septembermøtet som et kritisk tidspunkt for å revurdere politikk basert på tilleggsdata.

Fleksibilitet i håndteringen av det pandemiske nødkjøpsprogrammet vil fortsette som en del av ECBs bredere strategi.