Hva inneholder den nye fredsavtalen mellom USA og Iran? Dette vet vi

Globale aksjer og kryptovalutaer stiger i dag, med ledende asiatiske indekser som Nikkei 225, Kospi og Topix opp over 5 %, etter at USA og Iran bekreftet at de hadde inngått en avtale. Partene ga imidlertid ikke flere detaljer om memorandum of understanding (MoU). Denne artikkelen ser på noen av detaljene som kan være i avtalen som skal signeres på fredag.

USA-Iran-avtale for å gjenåpne Hormuzstredet

Den viktigste delen av USA-Iran-avtalen er gjenåpningen av Hormuzstredet uten bompenger. I en uttalelse sa president Donald Trump at det smale sundet vil forbli bomfritt permanent, akkurat som det var før krigen startet. 

Ifølge NYT vil MoU-en suspendere bompenger på sundet i 60 dager, hvoretter det vil bli regional dialog om fremtiden. Iran har antydet at det vil samarbeide med Oman om å ilegge avgifter, for eksempel miljø- eller sikkerhetsavgifter, på skip som passerer gjennom sundet.

Iran insisterer på at avtalen får slutt på kampene i Libanon

En annen sentral del av memorandumet er at Iran har insistert på at kampene også skal opphøre i Libanon, hvor Israel og Hezbollah har vært involvert i harde kamper.

Israel, derimot, har sagt at landet ikke var part i samtalene med USA og at det vil fortsette sin operasjon i landet. På søndag gikk landets militær til angrep i Sør-Beirut, noe som utløste kritikk fra Donald Trump. 

En vesentlig risiko i MoU-en mellom USA og Iran er at Israel kan fortsette sin bombekampanje. Som vi så forrige uke, kan Iran velge å gripe inn, noe som vil trekke USA tilbake i kampene. Det er faktisk tegn på at Trump har blitt kjølig til Netanyahu. Han sa til NYT:

«Han er en veldig vanskelig fyr, og for å være ærlig burde han være svært takknemlig mot oss for at vi gjør dette. For hvis Iran hadde et kjernefysisk våpen, ville ikke Israel vært rundt i to timer.»

Skjebnen til betalingene til Iran er uklar

En sentral del av avtalen som ikke ble offentliggjort, gjaldt hvor mye penger Iran vil motta. For at iranerne skulle akseptere gjenåpning av sundet uten bompenger, må det ha blitt lovet kontanter.

Medierapporter tyder på at Iran vil motta $24 billion av sine midler i løpet av denne perioden. $12 billion av disse midlene vil bli frigjort før forhandlingene starter, og resten under gjennomføringen. 

Disse midlene utgjør en betydelig risiko for Trump, som har anklaget President Barrack Obama for å ha sendt $400 million i kontanter til iranerne. I så fall kan ordningen være utformet slik at andre land som Qatar frigir midlene som et lån som er sikret av Irans frosne eiendeler. 

Faktisk tyder nyere rapporter på at UAE har begynt å låse opp midler på $10 billion til Iran. Ifølge Reuters har $3 billion allerede blitt sendt til Iran, og UAE forsøker å reparere forholdet til Iran ettersom landet ble en av de største mottakerne av missiler og droner.

Skjebnen til Irans atomprogram er uklar

Avtalen mellom USA og Iran omfatter ikke noen kjernefysisk sak utover Irans forpliktelse til aldri å bygge kjernevåpen. Dette har vært Irans ståsted i flere år, en uttalelse som også var i JCPOA-avtalen. 

Iran har insistert på at det ikke vil gi opp sin rett til å berike uran fordi det er medlem av ikkespredningsavtalen (NPT). 

En annen ukjent er skjebnen til det allerede berikede uranet, som Trump kaller «støv». Trump har insistert på at USA vil hente materialet, en risikabel prosess ettersom Iran allerede har plassert miner på viktige steder.