Trump sier til jødiske givere at Harris presidentskap vil bety slutten på Israel

Det kommende amerikanske presidentvalget er satt til å bli et sentralt øyeblikk for forholdet mellom USA og Israel, ettersom tidligere president Donald Trump advarer om at Israels fremtid er i fare dersom visepresident Kamala Harris vinner Det hvite hus.

I en tale til jødiske givere i Las Vegas hevdet Trump at et Harris-presidentskap ville «helt forlate» Israel og føre til at «terrorhærer» førte krig mot den jødiske staten.

Uttalelsene har utløst en heftig debatt om den potensielle utenrikspolitiske retningen under Harris, spesielt angående hennes holdning til Israel og det bredere Midtøsten.

Trumps påstander om at Israels sikkerhet står på spill

I sin tale til den republikanske jødiske koalisjonen hevdet Trump at Israel ville slutte å eksistere under en Harris-administrasjon.

Han hevdet videre at Harris ville "forlate" Israel, og la det være sårbart for angrep.

Ifølge Trump vil en slik forlatelse oppmuntre «terrorhærer» til å «drive jøder ut av Det hellige land».

Han fremhevet også sin egen administrasjons handlinger, som å forby flyktninger fra «terror-infiserte områder» og arrestere «pro-Hamas kjeltringer» som vandaliserer statlig eiendom, som tiltak som beskyttet Israel.

Trump målrettet også jødiske amerikanere som støtter Det demokratiske partiet, og stilte spørsmål ved deres lojalitet til Israel.

"Hvem er de 50 prosent av jødene som stemmer på disse menneskene som hater Israel?" spurte Trump, og bidro ytterligere til sin kritikk av Harris og hennes støttespillere. Bemerkningene hans gjenspeiler hans tidligere uttalelser om amerikanske jøder og deres stemmemønster, som ofte har utløst kontrovers.

Harris' holdning til Israel og Palestina

Visepresident Kamala Harris har konsekvent uttalt sin støtte til Israel som et sikkert, demokratisk hjemland for det jødiske folk.

Hennes posisjon til forholdet mellom Israel og Palestina har vært mer nyansert sammenlignet med Trumps harde tilnærming.

Mens Harris, i likhet med president Joe Biden, har opprettholdt sterk støtte til Israel, har hun også understreket viktigheten av å anerkjenne palestinske lidelser.

Hun har kritisert de høye sivile bompengene i Gaza og uttrykt et ønske om å unngå å være «stille» om disse spørsmålene.

Harris' talsperson for kampanjen, Morgan Finkelstein, svarte på Trumps kommentarer ved å gjenta Harris' forpliktelse til å bekjempe antisemittisme og hennes langvarige støtte til Israel.

Finkelstein påpekte også Trumps historie med kontroversielle bemerkninger og assosiasjoner til høyreekstreme figurer, som kan sees på som å undergrave hans påstander om å være en trofast alliert av Israel.

Reaksjoner på Trumps uttalelser

Trumps uttalelser kommer på et tidspunkt da amerikanske universitetscampus har sett en økning i protester over Israels handlinger i Gaza.

Dette har ført til anklager om antisemittisme fra noen hold, mens andre hevder at disse anklagene blir brukt til å undertrykke legitim kritikk av israelsk politikk.

Trump har lovet å kansellere finansieringen til universiteter som etter hans syn sprer «antisemittisk propaganda» hvis de blir gjenvalgt.

Retorikken rundt valget kan ha betydelig innvirkning på fremtidige forhold mellom USA og Israel.

Harris' mer balanserte tilnærming kan føre til et politisk skifte som fokuserer på en tostatsløsning og humanitære hensyn til palestinerne, i motsetning til Trumps utvetydige støtte til Israel.

Det kommende valget vil dermed trolig forme ikke bare det innenrikspolitiske landskapet, men også internasjonalt diplomati i Midtøsten.

Hvis han blir valgt, kan Harris vedta en mer diplomatisk tilnærming til Israel-Palestina-konflikten, og potensielt gjenåpne dialogkanaler som har vært anstrengt under tidligere administrasjoner.

Dette kan innebære en revurdering av USAs bistands- og støttestrategier i regionen, med hensyn til både sikkerhetshensyn og menneskerettighetsspørsmål.

Mens Trump har posisjonert seg selv som den ultimate beskytteren av Israel, kan Harris' holdning appellere til velgere på jakt etter en mer nyansert utenrikspolitikk som balanserer sikkerhet med humanitær innsats.