Irland vil investere Apples skattetilskudd på 14 milliarder euro i kritisk infrastruktur

Tidligere denne måneden ble Apple pålagt å betale 14 milliarder euro i restskatt til Irland, etter en langvarig juridisk kamp med EU-kommisjonen.

Den uventede økonomiske uventet kommer til å spille en avgjørende rolle i Irlands infrastrukturutvikling, som skissert av landets finansminister, Jack Chambers, under sin budsjetttale.

Chambers hyllet skatteoppgjøret som "transformasjonsmessig", og understreket at midlene ville bli investert i kritisk offentlig infrastruktur, inkludert vann, transport, energisystemer og boliger.

Avgjørelsen kommer bare uker etter at Irland tapte anken i EU-domstolen (ECJ), som slo fast at teknologigiganten hadde nytte av ulovlige skattelettelser.

Irlands finansminister kaller inntektene «transformasjonsmessige»

I en tale i Dáil, Irlands parlament, fremhevet Jack Chambers virkningen av rettsavgjørelsen:

Han understreket videre viktigheten av å investere i infrastruktur for å sikre Irlands fremtidige økonomiske resultater.

Han advarte imidlertid om at regjeringen ikke ville bruke skattenedslaget til kortsiktig politisk gevinst.

"Det er avgjørende at disse inntektene ikke brukes til daglige utgifter eller for å begrense skattegrunnlaget," la Chambers til, og signaliserte at Irland ville unngå å bruke midlene til utdelinger foran det kommende stortingsvalget, som forventes i november.

Økningen på 14 milliarder euro til Irlands infrastrukturplaner

Chambers skisserte at de 14 milliarder euro fra Apple ville bli banket inn i to etapper – 8 milliarder euro i år og de resterende 6,1 milliarder euro neste år.

Denne ekstrainntekten vil gi den irske finansavdelingen anslåtte €105 milliarder i skatteinntekter for 2024, noe som øker landets evne til å investere i viktige infrastrukturprosjekter.

Vindfallet blir kombinert med sterke selskapsskatteinntekter.

Irlands skattetak har økt med 28 % fra år til år, drevet av multinasjonale selskaper som Apple og andre teknologiselskaper.

Landet forventer å samle inn 38 milliarder euro i selskapsskatt for året, hvorav halvparten kommer fra de 10 beste selskapene, inkludert Microsoft, Intel og Pfizer.

Chambers gjentok regjeringens standpunkt om at utenlandske investeringer var sentralt for suksessen til en så liten økonomi som Irlands.

I tillegg til Apple-oppgjøret, avslørte Chambers at €3 milliarder fra statens salg av aksjer i Allied Irish Banks (AIB) – reddet ut etter finanskrisen 2008-09 – også ville bli allokert til infrastrukturprosjekter.

Apples skattetilbakebetaling på 14 milliarder euro kommer midt i EUs nedbryting av skatteavtaler

Forrige måned tapte Apple en høyprofilert skattekamp med EU-kommisjonen, da ECJ slo fast at Irland hadde gitt selskapet ulovlige skattefordeler.

Avgjørelsen ble sett på som en betydelig seier for EU-kommisjonen i sin bredere kampanje for å dempe såkalte "kjæreste"-avtaler som tilbys multinasjonale selskaper.

Den europeiske union har lenge vært bekymret for hvordan enkelte medlemsland, inkludert Irland, har brukt lave skattesatser for å tiltrekke seg store selskaper som Apple, Microsoft og Intel.

EF-domstolens kjennelse tvinger Irland til å inndrive de tapte skattene, som den irske regjeringen hadde kjempet i årevis for å unngå.

Hvorfor Irland i utgangspunktet motsto skattetilbakebetalingen

Irlands holdning gjennom hele rettssaken var at Apple ikke skulle måtte betale tilbake skatten.

Regjeringen hadde hevdet at den gunstige skattebehandlingen var avgjørende for å gjøre landet til et attraktivt reisemål for utenlandske investeringer.

Irland, som har en av de laveste selskapsskattesatsene i EU, fungerer som Apples base for operasjoner over hele Europa, Midtøsten og Afrika.

Selv om selskapsskattesatser er fastsatt av individuelle nasjoner, har EU myndighet til å regulere statsstøtte.

EF-domstolen slo fast at ved å bruke en eksepsjonelt lav skattesats på Apple, hadde Irland faktisk gitt selskapet en urettferdig subsidie.

Denne avgjørelsen representerte en landemerke seier for EU i arbeidet med å sikre rettferdig beskatning på tvers av medlemslandene.

Til tross for Irlands motstand mot kjennelsen, ser regjeringen nå ut til å være klar til å gå videre.

Chambers beskrev problemet som «nå kun av historisk relevans», og bekreftet at prosessen med å overføre Apples eiendeler til Irland ville begynne.