BRICS 2024: kan den ekspanderende blokken virkelig utfordre vestlig dominans?

Mens verden ser på de siste endringene i globale allianser, skiller BRICS-toppmøtet i 2024 seg ut i Kazan, Russland.

Det er ikke bare enda en samling av diplomater og verdensledere – det er et utstillingsvindu for den økende frustrasjonen over et vestlig dominert system som mange land føler ikke lenger tjener deres interesser.

Med nye medlemmer som Iran, Egypt, Etiopia og De forente arabiske emirater, representerer BRICS nå nesten halvparten av verdens befolkning.

For Russlands president Vladimir Putin var toppmøtet en mulighet til å demonstrere at Russland, til tross for sanksjoner og geopolitiske spenninger, fortsatt er knyttet til sentrale globale aktører.

I mellomtiden, for andre BRICS-medlemmer, er det en sjanse til å utforske alternativer til det vestlig-dominerte økonomiske systemet og styrke sine egne posisjoner på den globale scenen.

Det voksende medlemskapet og ambisjonene til BRICS avslører et ønske om endring, selv om veien til å oppnå det fortsatt er usikker.

Hvorfor BRICS-toppmøtet i 2024 er viktig

BRICS ble dannet i 2009, og forente opprinnelig Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika som en koalisjon av fremvoksende økonomier med sikte på å utfordre innflytelsen fra vestlig ledede institusjoner som IMF og Verdensbanken.

Toppmøtet i 2024 er det første siden BRICS utvidet til å omfatte ytterligere fem land, med mer enn 30 nasjoner som angivelig har uttrykt interesse for å bli med.

Møtet, som ble holdt i byen Kazan, samlet ledere og representanter fra 36 land – et klart signal om at Russland forblir koblet på den globale scenen til tross for vestlige sanksjoner og økonomisk isolasjon.

For Russland var vertskap for toppmøtet en sjanse til å motvirke narrativet om isolasjon etter invasjonen av Ukraina i 2022.

President Vladimir Putin benyttet anledningen til å understreke BRICS' rolle i å skape en «ny verdensorden» som utfordrer vestlig hegemoni.

Han kritiserte Vestens «perverse metoder», inkludert sanksjoner og økonomisk tvang, som han hevder har forverret globale konflikter.

I denne sammenhengen ga toppmøtet en plattform for Russland for å vise at det fortsatt har viktige allierte, selv om det fortsatt er avskåret fra mange vestlige fora som G20.

Mens BRICS-blokken står for rundt 35 % av den globale økonomiske produksjonen, er dens evne til å fungere som en sammenhengende motvekt fortsatt i tvil.

Kazan-erklæringen, et 134-punkts dokument som oppsummerer toppmøtets resultater, tok opp mange spørsmål, men nevnte Ukraina-krigen bare én gang – og oppfordret til overholdelse av FNs prinsipper i stedet for å gjenta Russlands perspektiv.

Denne nøytraliteten fremhever en sentral begrensning: gruppens interne splittelser hindrer en enhetlig holdning til en av de mest betydningsfulle geopolitiske konfliktene i vår tid.

Kan BRICS virkelig slippe fri fra dollaren?

Et sentralt tema for Kazan-toppmøtet var presset for økonomisk uavhengighet fra vestlig dominerte systemer som amerikanske dollar og betalingsnettverket SWIFT.

Siden Russland ble avskåret fra SWIFT i 2022, har Russland vært ivrig etter å utvikle alternativer som kan tillate det å handle med sine partnere mens de omgår vestlige sanksjoner.

Men til tross for retorikken, har BRICS ennå ikke tilbudt en klar plan for å erstatte dollaren i global handel.

Mens Kina har fremmet bruk av lokale valutaer for bilateral handel, og Russland har forfektet ideen om et BRICS-spesifikt betalingssystem, er veien videre usikker.

Eksperter som Mario Holzner fra Wien-instituttet for internasjonale økonomiske studier bemerker at slike systemer sannsynligvis vil fungere på et lavt nivå og ikke være spillskiftere.

Avhengigheten av dollaren er fortsatt betydelig, med 59 % av de globale utenriksreservene fortsatt i dollaraktiva, selv om dette er ned fra 70 % i 1999.

Dette reiser spørsmål om hvor realistiske BRICS sine ambisjoner er. Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva foreslo en felles BRICS-valuta i fjor, men skepsisen er fortsatt høy.

Indias utenriksminister S. Jaishankar har åpent tvilt på gjennomførbarheten av en slik valuta.

I stedet virker gruppen mer fokusert på å bruke nasjonale valutaer for å redusere eksponeringen mot dollarsvingninger – en strategi som kan gi kortsiktige gevinster, men som mangler den transformative kraften som trengs for å detronisere dollaren som den globale reservevalutaen.

En diplomatisk seier eller en tapt mulighet?

Til tross for disse utfordringene var ikke toppmøtet i Kazan uten diplomatiske suksesser.

Tilstedeværelsen av den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, hvis land er et NATO-medlem, fremhevet den økende appellen til BRICS utenfor dens tradisjonelle sfære.

I mellomtiden deltok FNs generalsekretær Antonio Guterres på toppmøtet og holdt diskusjoner med Putin, til tross for kritikk fra Ukraina.

Denne typen deltakelse antyder at BRICS er i ferd med å bli en viktig plattform for internasjonal dialog, og tilbyr land en måte å sikre sine innsatser i en stadig mer multipolar verden.

Likevel avslørte toppmøtet også interne motsetninger. Mens Russland og Kina prøver å presse en mer åpenlyst anti-vestlig agenda, er medlemmer som India, Brasil og Sør-Afrika mindre konfronterende.

Disse landene har opprettholdt sterke bånd med USA og Europa, selv når de utforsker økonomisk samarbeid med Russland og Kina.

For eksempel har India fortsatt å kjøpe rabattert russisk olje, og dra fordel av lavere priser samtidig som man unngår åpen justering med Moskvas krigsfortelling.

Denne spenningen i BRICS kompliserer arbeidet med å presentere en enhetlig front.

Som Mo Ibrahim, en sudanesisk-britisk forretningsmann, bemerket under toppmøtet, ser mange land BRICS som en måte å få en stemme i globale saker som tradisjonelt er dominert av institusjoner etter andre verdenskrig som IMF og Verdensbanken.

Mangelen på konsensus om sentrale spørsmål, som krigen i Ukraina, understreker imidlertid vanskelighetene med å utforme en sammenhengende strategi.

Mer bjeff enn bit?

BRICS-toppmøtet i 2024 kan være en diplomatisk triumf når det gjelder deltakelse, men dens sanne innvirkning er fortsatt et spørsmål om substans fremfor stil.

På overflaten er alliansen en refleksjon av et globalt skifte – land som en gang måtte innrette seg med enten Washington eller Beijing ser nå en mulighet til å gå sin egen vei.

Tillokkelsen til BRICS ligger i løftet om en verden der fremvoksende økonomier kan utøve større innflytelse over globale normer og regler.

Likevel, under overskriftene, avslører BRICS' interne splittelser og vage planer en klubb som er mer ambisiøs enn revolusjonær.

Toppmøtet i Kazan fremhevet ambisjoner, men manglet de strukturelle reformene som trengs for å omforme global finans på en meningsfull måte.

Selv de mye diskuterte alternativene til dollaren forblir mer prat enn handling.

Selv om blokkens ekspansjon er imponerende, betyr det også å forvalte et bredere spekter av interesser, noe som kan bremse utviklingen mot reell økonomisk integrasjon.

For Russland var Kazan-toppmøtet en sjanse til å vise at det ikke er isolert, men det betyr ikke at landet vinner.

De samme sanksjonene som fikk BRICS til å virke mer tiltalende for potensielle nye medlemmer, understreker også selve begrensningene som Moskva står overfor.

Toppmøtets symbolske suksess maskerer en dypere sannhet: at selv når BRICS får flere medlemmer, forblir det et forum der klager med Vesten deles mer enn de blir adressert med konkrete løsninger.

Poenget er at selv om BRICS er en voksende kraft, er det ennå ikke en gamechanger.

Utvidelsen taler til ønsket om alternativer, men verktøyene for å bygge en ny verdensorden mangler fortsatt.

Foreløpig er blokken en nyttig trykkventil for land som er på vakt mot vestlig innflytelse – men ikke en erstatning for den.

Den sanne testen for BRICS vil være om den kan oversette sitt brede medlemskap og høye retorikk til et reelt alternativ som endrer den globale maktbalansen. Inntil da er det fortsatt en spiller å se på, men ennå ikke den tungvekten den har som mål å være.