Beijing protesterer mot EU-tollsatser på kinesiske elbiler, sender inn klage til WTO

Den europeiske union har implementert betydelige tariffer på kinesiske elektriske kjøretøyer (EV-er) etter en grundig undersøkelse, og hevdet at kinesiske statssubsidier vrider konkurransen og skader Europas bilindustri.

Fra og med onsdag vil tollsatsene, som varierer opp til 35 %, legge til den eksisterende avgiften på 10 % på EV-import fra Kina og vil vare i fem år.

Avgjørelsen kom til tross for motstand fra store EU-medlemsland som Tyskland og Ungarn, som advarte om at tollsatsene kunne utløse en handelskrig med Kina.

Kina inngir WTO-klage mot EU på grunn av nye tollsatser

Kina reagerte raskt på de nye tollsatsene og sendte inn en formell klage til Verdens handelsorganisasjon (WTO), og utfordret EUs avgjørelse under WTOs rammeverk for tvisteløsning.

Beijings handelsdepartement uttalte at de ikke godtar eller støtter disse tiltakene og er forberedt på å beskytte de "legitime rettighetene og interessene" til kinesiske virksomheter.

Med denne klagen har Kina som mål å bekjempe det de oppfatter som politisk motiverte grep som kan eskalere spenningene mellom EU og Kina.

De nylig innførte tariffene påvirker ulike kinesiske elbilprodusenter og utenlandske grupper som produserer i Kina.

Mens Teslas kjøretøy står overfor en relativt lavere tariff på 7,8 %, er den kinesiske bilgiganten Geely underlagt 18,8 %, og SAIC rammes med den høyeste raten på 35,3 %.

Disse tariffene påvirker EV-import fra selskaper som er avhengige av statssubsidier, og legger ytterligere press på kinesiske bilprodusenter som prøver å fange det europeiske markedet.

Delt EU-respons ettersom større bilprodusenter motsetter seg tollstrategi

EUs beslutning fikk ikke universell støtte i medlemslandene.

Tysklands innflytelsesrike bilprodusenter, som Volkswagen, uttrykte bekymring for at tariffer kan svekke det globale handelsmiljøet, og muligens risikere arbeidsplasser og økonomisk stabilitet i Europa.

Representanter for tyske bilindustri har stemplet tollsatsene som «et tilbakeskritt for fri global handel», og tar til orde for en løsning gjennom dialog i stedet for restriktive tiltak.

I mellomtiden berømmet Frankrike, som tok til orde for tollsatsene, EU for å «forsvare handelsinteresser» og støtte sin bilsektor, som sysselsetter omtrent 14 millioner mennesker over hele blokken.

EUs tollsatser kan utløse gjengjeldelsesaksjoner fra Beijing, som nylig annonserte midlertidige tollsatser på europeisk konjakk og startet undersøkelser av EU-subsidier for importerte meieri- og svinekjøttprodukter.

Kinas svar understreker dets holdning mot det de ser på som urettferdige handelshindringer.

Begge sider diskuterer angivelig et potensielt kompromiss som involverer minimumspriser for kinesiske elbiler i Europa, men gapet i handelspolitikken kompliserer enhver umiddelbar avtale.

Denne siste tvisten om EV-tariffer reflekterer bredere spenninger i handelsforbindelsene mellom EU og Kina.

Utover bilindustrien har EU satt i gang undersøkelser om kinesiske subsidier til sektorer for fornybar energi, inkludert solcellepaneler og vindturbiner.

Andre vestlige nasjoner, som USA og Canada, har allerede innført enda brattere tollsatser på kinesiske elbiler.

Ettersom det globale handelsmiljøet endrer seg, kan EUs trekk skape presedens, og påvirke hvordan andre land engasjerer seg i Kinas statsstøttede industrier.