Hva er det som driver Storbritannias inflasjonsbekymringer?

Inflasjonen i Storbritannia har kommet inn i søkelyset igjen, og vekket spørsmål om hva som ligger foran økonomien.

Etter en kraftig nedgang til 1,7 % i september 2024 – under Bank of Englands (BoE) mål på 2 % for første gang siden 2021 – skaper ny finanspolitikk og globale risikoer nye utfordringer.

Data fra Office for National Statistics (ONS) viser en nedgang på 0,1 % i BNP for september og bare 0,1 % vekst i 3. kvartal, langt svakere enn 0,5 % i 2. kvartal.

Disse tallene fremhever skjørheten i Storbritannias utvinning.

Hva er det som får inflasjonen til å øke igjen?

To hovedfaktorer spiller inn: innenlandsk finanspolitikk og globale handelsspenninger.

Rachel Reeves, Storbritannias finansminister, introduserte et stort budsjett for å øke veksten og løse finansieringshull.

Beslutningen om å finansiere disse tiltakene med skatteøkninger på arbeidsgivere viser seg imidlertid omstridt.

Analytikere advarer om at økte forretningskostnader vil bli veltet over på forbrukerne, og øke prisene på varer og tjenester.

I tillegg er vedvarende lønnsøkninger en pågående utfordring for Storbritannia. Med inflasjonspress fortsatt innebygd i økonomien, kan innsatsen for å stimulere vekst gjennom finans- og pengepolitikk slå tilbake.

Bank of England (BoE) har allerede revidert sine inflasjonsprognoser oppover for de neste tre årene, og erkjenner inflasjonseffekten av Reeves sin politikk.

Globalt bidrar USAs påtroppende president Donald Trumps foreslåtte tollsatser til inflasjonsmiksen.

Hvis Storbritannia og andre nasjoner tar igjen, kan en handelskrig dempe veksten og drive inflasjonen høyere.

Forstyrrede globale forsyningskjeder kan øke produksjonskostnadene og utsalgsprisene, spesielt for importavhengige nasjoner som Storbritannia.

BoE-guvernør Andrew Bailey har advart om risikoen for økonomisk fragmentering, selv om han sluttet å spekulere i spesifikke utfall.

Når vi ser fremover, anslår økonomer at inflasjonen i Storbritannia kan stige til 3 % innen 3. kvartal 2025, og overgå BoEs prognose på 2,8 %.

Kombinert med inflasjonseffektene av innenlandske skatteøkninger, står bedrifter overfor en dobbel klemme, noe som gir bekymring for vedvarende prisøkninger og ytterligere belastning på husholdningenes budsjetter.

Hvorfor avtar BNP-veksten?

Den britiske økonomien sliter med å opprettholde momentumet etter oppgangen tidlig i 2024.

ONS-dataene viser at tjenestene, den største delen av økonomien, var flat i 3. kvartal.

I mellomtiden gikk produksjons- og byggesektoren ned, noe som bidro til den svake 0,1 % BNP-veksten i 3. kvartal.

Alarmerende nok falt BNP per hode med 0,1 % i samme periode og har ikke sett årlig vekst siden 2022.

Oppgangen etter pandemien har vært svakere enn forventet. Mens BNP nå er 3 % over nivåene før COVID-19, er dette en beskjeden gevinst sammenlignet med andre avanserte økonomier.

Bare Tyskland, som møtte lignende utfordringer som økende energikostnader, har klart seg dårligere blant store økonomier.

Brexit fortsetter å veie tungt for Storbritannia, og forverrer mangelen på arbeidskraft og forstyrrer handelsforhold.

Den reduserte tilgjengeligheten av arbeidstakere har ført til at bedrifter sliter med høyere kostnader, og dette presset overføres gjennom sterkere lønnsvekst, som Bank of England (BoE) mener angår for inflasjonsstyring.

Kombinasjonen av flatlining-tjenester, en krympende arbeidsstyrke og geopolitiske usikkerhetsmomenter som USAs handelspolitikk, gjør Storbritannias vekstutsikter skjøre.

Hjelper eller skader finanspolitikken?

Rachel Reeves sitt budsjett har som mål å stimulere vekst gjennom økte offentlige utgifter og reguleringsreformer.

Det inkluderer mer finansiering til NHS, et skritt lenge etter år med innstramminger.

Hennes beslutning om å heve arbeidsgiveravgiftene og andre skatter har imidlertid vakt kritikk.

Disse tiltakene blir sett på som inflasjonsfremmende, og velter effektivt kostnadene over på forbrukerne.

Reeves møter også skepsis til sine ambisiøse mål, for eksempel å oppnå den raskeste BNP-veksten per innbygger blant G7-landene i to år på rad. Med en BNP-vekst på bare 0,1 % i 3. kvartal, virker dette målet fjernt.

På den positive siden steg næringsinvesteringene med 1,2 % i 3. kvartal, og markerte fire kvartaler på rad med vekst.

Analytikere som Sanjay Raja fra Deutsche Bank advarer imidlertid om at høyere skatter på bedrifter kan bremse investeringer og ansettelser i 2025.

Hva er det neste for den britiske økonomien?

Veien videre er usikker. Reeves har lovet å «levere vekst gjennom investeringer og reformer», men svak forbruker- og næringstillit kan hindre fremgang.

Økonomer påpeker at Storbritannia bare har vokst i to av de siste seks månedene, noe som tyder på dypere strukturelle utfordringer.

BoE vurderer også å sette brudd på pengepolitikken.

Den kuttet rentene til 4,75 % tidligere denne måneden, men signaliserte at ytterligere kutt kan bli begrenset.

Investorforventninger til rentekutt gjennom 2025 er allerede redusert, noe som gjenspeiler disse risikoene.

Til tross for regjeringens og BoEs innsats, forventer analytikere at BNP-veksten forblir beskjeden.

Prognoser tyder på at offentlige utgifter og lettelse av inflasjonspresset vil støtte veksten på kort sikt.

Imidlertid kan geopolitiske risikoer, potensielle handelskriger og innenrikspolitiske feiltrinn begrense disse gevinstene.

Mens inflasjonen har avkjølt seg fra post-pandemihøydene, truer ny finanspolitikk og global handelsrisiko med å snu denne fremgangen.