Frankrikes regjeringskrise: En advarsel for finansiell stabilitet

Frankrike er på randen av en politisk og finansiell krise, med statsminister Michel Barniers minoritetsregjering truet av kollaps.

Et forestående mistillitsvotum og omstridte budsjettforhandlinger har raslet markedene, og presset Frankrikes lånekostnader til nivåer som kan sammenlignes med kriserammede Hellas.

Denne politiske nøden, kombinert med Frankrikes økende gjeldsnivå, har plassert landets økonomiske bane under lupen.

Hva skjer i Frankrikes regjering?

Statsminister Michel Barnier står overfor økende press for å vedta et budsjett for 2025 som tar sikte på å redusere Frankrikes underskudd.

Budsjettet foreslår 60 milliarder euro i skatteøkninger og utgiftskutt for å bringe underskuddet fra 6 % til 5 % av BNP neste år.

Imidlertid har opposisjonspartier på både ytre venstre og ytre høyre motstått disse tiltakene, og anklaget regjeringen for å ignorere deres prioriteringer.

Marine Le Pens høyreekstreme National Rally har krevd ytterligere innrømmelser.

Mens Barnier allerede har droppet en planlagt økning i strømskatten, presser National Rally på for pensjonsøkninger, tøffere innvandringspolitikk og bevaring av refusjon av narkotika.

Le Pen har advart om at dersom disse kravene ikke blir oppfylt, vil partiet hennes støtte et mistillitsavstemning allerede neste uke.

Hvordan påvirker budsjettet Frankrikes lånekostnader?

Frankrikes lånekostnader har økt kraftig de siste månedene.

Renten på franske 10-årige obligasjoner har steget til 3 %, og matcher Hellas sine lånekostnader for første gang.

Dette har fullstendig endret investors oppfatning av fransk kredittverdighet. Under eurosonens gjeldskrise i 2012 var franske renter 37 prosentpoeng lavere enn Hellas.

Gapet mellom franske og tyske 10-årige obligasjonsrenter, en viktig risikoindikator, har økt til 82 basispunkter, sammenlignet med under 50 basispunkter før president Emmanuel Macron innkalte til et hurtigvalg i juni.

Denne divergensen reflekterer investorenes bekymringer om Frankrikes politiske ustabilitet og dets økende gjeld i forhold til BNP, som for tiden er på 112 % og stiger.

I mellomtiden har tidligere kriserammede land som Hellas, Portugal og Spania gjort betydelige fremskritt med å redusere gjeldsbyrden.

Hellas’ gjeld i forhold til BNP har falt fra over 200 % under pandemien til rundt 160 % i dag, med en anslått nedadgående bane. Frankrike, derimot, står overfor økende finanspolitiske utfordringer.

Hvorfor sliter Frankrikes regjering med å styre?

Parlamentsvalget i juni-juli etterlot Frankrike med et hengt parlament, delt inn i tre store blokker: den venstreorienterte New Popular Front, Macrons sentrister og Le Pens National Rally.

Ingen oppnådde rent flertall.

Macron utnevnte Barnier til statsminister, og stolte på National Rallys betingede støtte for å vedta lovgivning.

Le Pen har imidlertid i økende grad tatt avstand fra regjeringen. Mens partiet hennes i utgangspunktet tilbød stilltiende støtte, har hun nå satt flere «røde linjer» som må oppfylles for å unngå en mistillitsavstemning.

Disse inkluderer å skrinlegge foreslåtte kutt i sosial trygghet og tilby mer robuste retningslinjer for kriminalitet og migrasjon.

Barnier har advart om at en regjeringskollaps kan føre til finansiell uro.

Finansminister Antoine Armand gjentok disse bekymringene, og sammenlignet det potensielle nedfallet med «et fly som stopper i høyden».

Hva er markedsimplikasjonene?

Den politiske usikkerheten har utløst et salg av franske eiendeler.

Investorer frykter at en mistillitsavstemning kan avspore finanspolitiske reformer, og forsinke avgjørende innsats for å redusere underskuddet.

Franske obligasjonsrenter har steget, og markedsvolatiliteten er fortsatt høy.

Det ble imidlertid sett en viss stabilisering mot slutten av november, med forskjellen mellom franske og tyske obligasjonsrenter som ble redusert med fire basispunkter, den største nedgangen siden juli.

Franske bankaksjer hadde også beskjedne oppganger, med Société Générale og BNP Paribas som steg henholdsvis 1,8 % og 0,9 %.

Analytikere advarer likevel om at denne svake oppgangen ikke snur den bredere trenden med fallende investortillit.

Mens Barnier står overfor et splittet parlament og eskalerende krav fra National Rally, er markedene fortsatt på vakt mot langvarig ustabilitet.

Hva skjer hvis regjeringen kollapser?

Hvis regjeringen faller, vil ikke Frankrike stå overfor en nedleggelse som i USA.

Dette er takket være konstitusjonelle bestemmelser som tillater midlertidig skatteinnkreving og utgifter ved dekret.

Den politiske usikkerheten kan imidlertid forsinke kritiske reformer og svekke Frankrikes stilling i eurosonen.

Barniers administrasjon vil fortsette i vaktmesterskap, men Macron må utnevne en ny statsminister for å navigere i et splittet parlament.

Denne prosessen kan ytterligere erodere markedets tillit og øke lånekostnadene.

Den europeiske union har også uttrykt bekymring. Frankrikes finanspolitiske bane overvåkes nøye av EU-kommisjonen, som krever at medlemslandene holder underskuddet under 3 % av BNP.

Unnlatelse av å overholde disse reglene kan skape en farlig presedens for eurosonen.

Hvorfor er dette viktig for eurosonen?

Frankrike er den nest største økonomien i eurosonen, og dens finanspolitiske helse har betydelige implikasjoner for regional stabilitet.

Under gjeldskrisen i 2012 møtte land som Hellas og Portugal alvorlig økonomisk nød, noe som truet euroens levedyktighet.

Mens den europeiske sentralbanken intervenerte da ved å kjøpe obligasjoner, er ikke lenger tilsvarende støtte garantert.

En økning i franske lånekostnader kan bølge gjennom eurosonen, og øke finansieringskostnadene for andre medlemsland.

Investorer kan også stille spørsmål ved troverdigheten til EUs finanspolitiske regler dersom Frankrike, en kjerneøkonomi, fortsetter å overskride underskuddsgrensene uten konsekvens.

Hva er det neste for Frankrike?

Barniers neste store test er avstemningen om trygdbudsjettet mandag 2. desember.

Hvis regjeringen påberoper seg artikkel 49.3 i grunnloven for å omgå parlamentet, vil opposisjonspartiene sannsynligvis legge inn et mistillitsforslag.

Det gjenstår å se om Le Pens National Rally stemmer overens med venstresiden for å styrte regjeringen.

Når markedene følger nøye med, er innsatsen høy. En regjeringskollaps ville forsterke Frankrikes finanspolitiske utfordringer og risikere ytterligere finansiell ustabilitet.

Den utfoldende krisen tjener også som en påminnelse om det skjøre forholdet mellom politikk og økonomi i eurosonen.