Hvem er vinnerne og taperne av Trumps tollsatser?

Donald Trumps retur til Det hvite hus lover en dristig gjenoppliving av tollsatser, en politikk han nå anser som sitt signaturtrekk.

Hans foreslåtte tiltak inkluderer en toll på 25 % på varer fra Mexico og Canada og en ekstra avgift på 10 % på kinesisk import.

Mens Trump hevder at disse grepene vil beskytte amerikanske arbeidsplasser og redusere handelsunderskudd, er effektene allerede bølgende på tvers av økonomier.

Fra Kinas strategiske mottiltak til Mexicos frykt for økonomisk nedgang, forbereder nasjoner seg på både direkte og indirekte konsekvenser av Trumps handelskrig.

Kina har et mål på ryggen

Kina er Trumps primære mål. Med tollsatser på kinesisk import som potensielt når så høye som 35-60 %, står Beijing overfor et direkte støt for sin eksportdrevne økonomi.
Analytikere anslår at disse tiltakene kan barbere opptil 1 % av Kinas BNP-vekst, som allerede avtok til 4,8 % i 2024 – under Beijings mål på 5 %.

Kina er imidlertid ikke uforberedt. I løpet av de siste fem årene har Beijing laget det eksperter kaller en “forsyningskjedekrigføring”-strategi.

Det har innført eksportkontroll på kritiske materialer som sjeldne jordarter og litium, avgjørende for global teknologi- og bilindustri.

Landet signaliserte også at det er beredskap til å bevæpne valutaen.

Å la yuanen svekke seg strategisk kan oppveie virkningen av tollsatser og opprettholde konkurranseevnen til eksporten.

I tillegg utnytter Beijing diplomatiske og handelsmessige bånd med andre regioner, som Sørøst-Asia og det globale sør, for å diversifisere sine markeder og redusere avhengigheten av USA.

På toppen av det har sanksjoner mot amerikanske selskaper som opererer i Kina forstyrret amerikanske forsyningskjeder.

Endelig har Beijing også sluppet 2,03 billioner dollar i innenlandsk stimulans for å støtte sin økonomi, selv om kritikere hevder at disse tiltakene er utilstrekkelige for å håndtere strukturelle svakheter som deflasjon og svak forbrukeretterspørsel.

Hvorvidt denne politikken kan buffere virkningen av Trumps tariffer er fortsatt et åpent spørsmål.

Mexico er fortsatt sårbart

Mexico er USAs største handelspartner. Den står nå overfor en eksistensiell trussel fra Trumps foreslåtte toll på 25 %.

Med 80 % av eksporten på vei nordover, er den potensielle skaden svimlende: nesten 11 % av Mexicos BNP kan være i fare, ifølge Bloomberg Economics.
Nøkkelnæringer, spesielt landbruk og bilproduksjon, ruster seg for det verste.

Avokadodyrkere frykter for eksempel at høyere priser kan presse amerikanske forbrukere til å forlate frukten helt.

På samme måte kan meksikanskproduserte bildeler – kritiske for nordamerikanske forsyningskjeder – se redusert etterspørsel ettersom tariffer gjør dem dyrere for amerikanske produsenter.

Likevel forblir president Claudia Sheinbaum offentlig optimistisk, og understreker Mexicos innsats for å dempe migrasjon og narkotikastrømmer.

Gjennom sine ord rettferdiggjør hun Trumps tollsatser.

Men i kulissene utarbeider administrasjonen hennes gjengjeldelsestariffer rettet mot politisk sensitive amerikanske industrier.

Historisk sett har Mexico fokusert på produkter som whisky og meieri under handelskonflikter, og denne lekeboken vil sannsynligvis bli tatt opp igjen.

Hvor mye innflytelse har Canada?

Canadas økonomiske integrasjon med USA gjør det svært mottakelig for Trumps politikk.

Over 75 % av kanadisk eksport er bundet til USA, inkludert nøkkelsektorer som energi, trelast og bilproduksjon.

Analytikere spår at en tollsats på 25 % kan presse Canadas inflasjon til over 7 % innen midten av 2025, mens arbeidsledigheten kan stige til 8 %.

Statsminister Justin Trudeau har opprettholdt en diplomatisk holdning, med vekt på dialog om gjengjeldelse.

Canada utarbeider imidlertid også en liste over mottiltak dersom forhandlingene mislykkes.

Tvisten om stål- og aluminiumtoll i 2018 fungerer som en blåkopi, der Canada innførte toll på amerikanske varer som whisky og yoghurt for å legge press på politisk viktige regioner.

Tolleffektene kan også spre seg tilbake til USA.

Kanadisk olje står for 20 % av USAs energiforsyning, og høyere tariffer kan øke amerikanske gasspriser med opptil 70 cent per gallon, ifølge analytikere.

Japan kan bli fanget i en kryssild

Japan, verdens tredje største økonomi, er ikke direkte mål for Trumps tollsatser, men er fortsatt sårbare for deres indirekte virkninger.

Tollsatser på kinesiske og meksikanske varer kan forstyrre japanske forsyningskjeder, spesielt for selskaper med produksjonsanlegg i disse landene.

Japanske tjenestemenn er bekymret for potensiell gransking av valutamanipulasjon og handelsubalanser, områder der Tokyo allerede er under amerikansk overvåking.

Japans handelsoverskudd med USA er fortsatt betydelig, og svekkelsen av yenen kan trekke ytterligere kritikk fra Trump-administrasjonen.

Til tross for disse utfordringene har Japan noen buffere. Dens 783 milliarder dollar i kumulative utenlandske direkteinvesteringer i USA gjør den til den største utenlandske arbeidsgiveren innen amerikansk produksjon, en posisjon som kan gi en viss innflytelse i forhandlinger.

Tokyo er også på linje med USAs innsats for å styrke forsyningskjedens motstandskraft og begrense kritisk teknologieksport til Kina.

Hvis Japan spiller kortene sine riktig, kan de stå frem som den uventede vinneren av Trumps potensielle handelskrig.

En mulighet i forkledning for India

India skiller seg fra andre nasjoner når de ser på Trumps tariffer som en mulighet snarere enn en trussel.

Mens Trump har kritisert India for høye tollsatser, er New Delhi åpen for å forhandle om bedre handelsbetingelser for amerikanske firmaer i bytte mot forbedret tilgang for indisk eksport.

Indias diversifiserte handelsforhold og relativt lave avhengighet av det amerikanske markedet gjør det mindre sårbart for direkte påvirkninger.

I 2023 utgjorde Indias eksport til USA 120 milliarder dollar, noe som gjorde Amerika til den største handelspartneren.

Tjenestemenn er optimistiske med tanke på å gjenopplive stoppede handelssamtaler fra Trumps første periode, noe som potensielt baner vei for en begrenset handelsavtale eller til og med en frihandelsavtale.

Hva står på spill?

Trumps tariffer handler ikke bare om økonomi; de er et politisk verktøy.

Ved å knytte toll til spørsmål som immigrasjon og narkotikasmugling, utvider Trump omfanget utover handel. Imidlertid kan de økonomiske konsekvensene av en slik politikk være dype.

For amerikanske forbrukere betyr tariffer høyere priser på dagligvarer.

For handelspartnere som Kina, Mexico og Canada truer tollsatser med å destabilisere økonomier som er sterkt avhengige av amerikansk handel.

De globale implikasjonene er like betydelige.

Tollsatser kan undergrave multilaterale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon og presse nasjoner mot mer proteksjonistisk politikk.

Denne fragmenteringen risikerer å erodere tiår med fremgang i globalt økonomisk samarbeid.

For land som Japan og India vil fokuset være på å balansere samarbeidet med USA samtidig som de beskytter deres egne interesser.

Nasjoner vil sannsynligvis vedta en blanding av gjengjeldelsestiltak, strategiske innrømmelser og langsiktige investeringsskifter for å dempe virkningen av Trumps handelspolitikk.

Trumps tollsatser er et tveegget sverd. Selv om de kan tjene som et forhandlingsverktøy, kan deres økonomiske nedfall spre seg over den globale økonomien, og påvirke både forbrukere, produsenter og beslutningstakere. Det gjenstår å se om denne politikken når de tiltenkte målene.