Tokyo inflasjonshopp øker forventningene til Bank of Japan renteheving

Tokyo-inflasjonen steg kraftig i desember, og med den økte forventningene om en renteøkning fra Bank of Japan (BOJ) tidlig i 2024.

Forbrukerprisene i den japanske hovedstaden økte med 3,0 % år over år, opp fra 2,6 % i november, ifølge myndighetenes data.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer fersk mat og energikostnader, steg til 2,4 % fra 2,2 % forrige måned.

BOJ, som har ført en ultra-løs pengepolitikk i årevis, ser nå endelig tegn på at inflasjonen kan være bærekraftig.

Mens resten av verden fortsatt er i kampen mot høyere inflasjonstall, vurderer Japan nå om en strammere politikk vil være veien videre.

Inflasjonsdrivere: nøkkelfaktorer

Energiprisene var en nøkkeldriver for Tokyos inflasjonsøkning i desember.

Slutten på statlige subsidier for gass og elektrisitet i slutten av 2023 førte til en kraftig økning på 13,5 % i energikostnadene.

Disse subsidiene vil imidlertid komme tilbake fra januar til mars 2024, noe som sannsynligvis vil forvrenge inflasjonstallene i månedene fremover.

Tjenesteprisene steg med 1,0 % i desember, noe opp fra 0,9 % i november.

Økonomer ser på dette som et tegn på at høyere lønninger begynner å presse prisene opp i tjenestesektoren.

Lønnsøkninger, støttet av et stramt arbeidsmarked, kan ytterligere styrke inflasjonspresset.

Forholdet mellom jobber og søkere holdt seg stabilt på 1,25 i november, noe som betyr at det var 125 ledige jobber for hver 100 jobbsøkere.

Er Japan klar for en renteøkning?

De siste inflasjonstallene stemmer overens med BOJs inflasjonsmål på 2 %, et referanseindeks sentralbanken lenge har slitt med å oppfylle konsekvent.

Imidlertid antyder dataene fra desember at BOJ endelig kan se nok fart til å rettferdiggjøre ytterligere normalisering av politikken.

Guvernør Kazuo Ueda har indikert at BOJ vil basere sine neste skritt på innkommende data, inkludert lønnstrender og globale økonomiske forhold.

Tokyo KPI-tallene fungerer som en ledende indikator for landsomfattende inflasjon.

Med Japans landsomfattende KPI som svever nær topper i flere tiår, har BOJ allerede avsluttet sin negative rentepolitikk og flyttet sin kortsiktige rente til 0,25 %.

Analytikere spår nå minst én renteøkning tidlig i 2024, muligens på BOJs møte i januar eller mars.

Japansk økonomi: blandede signaler

Mens inflasjon og arbeidsmarkedsforhold tyder på at BOJ kan heve rentene, tegner andre økonomiske data et annet bilde.

Fabrikkproduksjonen falt med 2,3 % i november, som markerer den første nedgangen på tre måneder.

Svak global etterspørsel, spesielt etter halvlederutstyr og biler, har tynget Japans eksportavhengige økonomi.

Detaljsalget ga imidlertid et glimt av styrke, og steg 1,8 % i november sammenlignet med måneden før.

År-til-år-veksten var 2,8 %, litt over inflasjonsraten, drevet av økte utgifter til klær og forbruksvarer.

Hvordan vil yen reagere?

Den japanske yenen har vært under press, og handlet nær fem måneders laveste mot amerikanske dollar.

USD/JPY-paret svevet nylig rundt 157,70, ned fra et månedlig høydepunkt på 158,08.

En svakere yen har drevet inflasjonen ved å øke importkostnadene, spesielt for energi og råvarer.

Valutabevegelser er fortsatt en nøkkelfaktor for BOJ.

Finansminister Katsunobu Kato har advart mot skarpe, ensidige bevegelser i valutamarkedene og antydet potensielle intervensjoner dersom yenens depresiering akselererer.

Vil BOJ øke prisene?

BOJs neste pengepolitiske møte 23.-24. januar ser ut til å bli en viktig begivenhet for Japans økonomiske utsikter i 2025.

Analytikere er delt om hvorvidt sentralbanken vil bevege seg raskt for å heve renten eller vente på mer klarhet om lønnsvekst og globale økonomiske trender.

En faktor å se på er Japans årlige lønnsforhandlinger, som vanligvis avsluttes i første kvartal.

Hvis lønningene viser betydelig vekst, kan BOJ føle seg mer trygg på bærekraften til inflasjonsmålet.

Guvernør Ueda har gjentatte ganger understreket at varig lønnsdrevet inflasjon er en kritisk forutsetning for ytterligere innstramminger.

Japans pengepolitikk i utvikling kan påvirke globale markeder.

BOJ har vært en nøkkelkilde til likviditet for globale finansmarkeder på grunn av sin langvarige forpliktelse til lave renter.

Et skifte mot høyere renter i Japan kan stramme inn likviditeten og påvirke obligasjonsrentene over hele verden.

I tillegg kan yenens bevegelser ha vidtrekkende implikasjoner for global handel.

En sterkere yen kan redusere Japans eksportkonkurranseevne, mens en svakere yen kan forverre global inflasjon gjennom høyere importkostnader.

Tokyos inflasjonsoppgang signaliserer at Japans lange kamp mot deflasjon kan være i ferd med å snu.

Mens høyere energipriser og et stramt arbeidsmarked peker på en potensiell renteøkning, gjør andre økonomiske data sammen med globale risikoer BOJs beslutning alt annet enn enkel.