Frankrikes alvorlige økonomiske og politiske situasjon er en advarsel for Europa

Frankrike befinner seg i en utfordrende økonomisk og politisk situasjon som vekker alarmer for resten av Europa.

Med anslått BNP-vekst på bare 0,6 % for 2025 og et budsjettunderskudd anslått til å nå 6,1 % i 2024, er landet under betydelig belastning.

Regjeringen har innført finanspolitiske justeringer og reguleringsendringer, men er disse tiltakene nok til å stabilisere økonomien, eller trenger Frankrike mer dyptgripende reformer for å virkelig snu ting?

Hvor svak er den franske økonomien?

Den franske økonomien har startet 2025 på en treg tone. Veksten har nesten stoppet opp, og fjerde kvartal 2024 krympet med -0,1 % og kun marginal bedring (0,1 % vekst) forventes i første kvartal 2025.

I følge undersøkelser fra ING viser prognoser for hele året at BNP vokser med bare 0,6 % – langt unna veksten på 1,1 % tidligere år.

Forretningsklimaindeksen holder seg fast på 95, under det langsiktige gjennomsnittet. I nøkkelsektorer som industri og bygg og anlegg krymper ordrebøkene, noe som gjør synkende aktivitet tydelig.

Faktisk er bransjens ordrebøker på det laveste nivået siden 2014, mens byggesektoren står overfor nok et utfordrende år ettersom etterspørselen halter.

Selv tjenester viser sprekker. Eiendomsvirksomheten holder seg jevnt, men nesten alle andre undersektorer presterer under gjennomsnittet.

Samtidig er husholdningenes konsum dempet til tross for fallende inflasjon og stigende reallønninger.

I stedet for å bruke penger sparer mange husholdninger mer på grunn av frykt for arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet.

Hvorfor er offentlige finanser under press?

Nasjonens budsjettunderskudd nådde 6,1 % av BNP i 2024, langt over EUs grense på 3 %. Regjeringen tar sikte på å redusere dette til 5-5,5 % i 2025, men å nå dette målet er komplisert av dagens politiske grøft.

François Bayrous administrasjon har foreslått 50 milliarder euro i utgiftskutt og skatteøkninger, en mindre aggressiv plan sammenlignet med forgjengeren under Michel Barnier.

Imidlertid gjør politiske splittelser det vanskelig å gjennomføre meningsfulle reformer. Frankrikes parlament er dypt fragmentert, uten klart flertall, noe som gjør hver budsjettforhandling til en kamp.

Disse finanspolitiske utfordringene har ikke gått ubemerket hen. Finansmarkedene vokser urolige, med Moody's nedgraderte Frankrikes kredittrating i slutten av 2024.

Obligasjonsspreader mot tysk gjeld har økt, noe som indikerer økt investorbekymring.

Landets politiske ustabilitet er ubestridelig, etter å ha skiftet fire statsministre i 2024.

Holder reguleringer franske bedrifter tilbake?

Franske bedrifter er stadig mer høylytte om EUs regelverk, som de hevder er kvelende vekst.

Søkelyset er på Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), et sett av ESG-krav (Environmental, Social, and Governance) som kritikere sier pålegger uforholdsmessige overholdelseskostnader.

CSRD kan påvirke opptil 50 000 selskaper, noe som krever at de rapporterer hundrevis av ESG-datapunkter, som mange synes er overveldende.

Frankrike har bedt om en "massiv regulatorisk pause" og revisjoner for å forenkle disse reglene.

Forslagene inkluderer å forsinke visse bankforskrifter, lempelse av kravene til mellomstore bedrifter og innsnevring av ESG-rapporteringsplikter for å fokusere på klimamål.

Regjeringen fremhever også konkurranseulempen europeiske selskaper står overfor sammenlignet med USA, hvor president Trump har rullet tilbake mange reguleringer til fordel for bedrifter.

Disse reguleringsbyrdene er en del av et bredere spørsmål. Den franske regjeringen anslår at EUs regelverk har kostet blokken 10 % av BNP-potensialet.

Det er sant at forenkling av regelverket kan hjelpe franske selskaper med å vokse og konkurrere internasjonalt, men fremgangen har gått sakte.

Kan politisk stabilitet gjenopprettes?

Frankrikes politiske turbulens hjelper ikke på den økonomiske situasjonen. Bayrou-regjeringen navigerer i et dypt splittet parlament der venstreorienterte og høyreekstreme partier har betydelig innflytelse.

Den forrige regjeringens sammenbrudd på grunn av budsjettuenigheter sier mye om hvor vanskelig det er for partiene å komme til enighet.

Bayrou prøver å sikre støtte fra venstreorienterte partier ved å tilby innrømmelser, inkludert en mindre streng finanspolitisk konsolideringsplan.

Spenningen er imidlertid fortsatt høy, og nok en mistillitsavstemning kan avspore fremgangen.

Politisk ustabilitet er ikke bare et innenlandsspørsmål – det sender negative signaler til markeder og investorer, og undergraver ytterligere tilliten til Frankrikes evne til å styre økonomien.

Kan fransk økonomi gjøre et comeback?

Veien videre for Frankrike er mildt sagt utfordrende. Å forenkle reguleringer og lette på finansiell konsolidering kan gi kortsiktige lettelser for bedrifter og husholdninger.

Å forbedre arbeidsmarkedets fleksibilitet og redusere ineffektiviteten i offentlige utgifter vil imidlertid være avgjørende for langsiktig stabilitet.

Økonomisk oppgang kan være i horisonten, men ikke før 2026. Selv da vil veksten sannsynligvis forbli dempet, med anslag på rundt 1 %.

En restriktiv finanspolitikk og et usikkert internasjonalt miljø vil kunne begrense oppgangens omfang.

Frankrikes situasjon er en advarsel for resten av Europa. Hvorvidt Frankrikes ledere kan stå opp til anledningen vil avgjøre ikke bare landets økonomiske bane, men også dets rolle innenfor EU.