Den ufortalte historien om hvor ødelagt Finlands økonomi er

Finlands økonomi står overfor en krise få snakker om. Landet har tilbrakt to år fast i stagnasjon, og de siste tallene viser ingen klar vei til bedring.

Mens store deler av Europa går fremover, vokste Finlands økonomi knapt i siste kvartal av 2024, og er nå den dårligst presterende økonomien i regionen.

Økende arbeidsledighet, svak forbrukertillit og økende gjeld tyder på at 2025 kanskje ikke gir den lettelsen mange håper på.

En lavkonjunktur som nekter å forsvinne

I følge Finlands Banks rapport fra desember 2024 krympet landets økonomi med 0,5 % for året, og markerte det andre året på rad med nedgang.

Dette følger et dystert 2023, hvor BNP falt med 1,2 %, og en serie svake kvartaler som går tilbake til slutten av 2022.

Landets eksport, som er dets viktigste økonomiske motor, har blitt hardt rammet av svak etterspørsel fra Tyskland og Sverige, de to største handelspartnerne.

Globale geopolitiske konflikter og forsyningskjedeforstyrrelser har tatt en toll på landets viktigste inntektskilder.

Selv om noen positive tegn dukker opp, forblir veksten skjør. I fjerde kvartal 2024 økte BNP med bare 0,1 %, etter 0,3 % vekst i forrige kvartal.

Dette er langt under det som er nødvendig for en meningsfull bedring. Mens OP Group spår en ekspansjon på 1,7 % i 2025, har Finlands Bank kuttet prognosen til bare 0,8 %, og advarer om at innenlandsk etterspørsel fortsatt er svak og arbeidsmarkedet fortsatt forverres.

Arbeidsledighet er det virkelige problemet

Det største røde flagget i Finlands økonomi er arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg til 8,3 % i 2024 og forventes å stige ytterligere til 8,7 % i 2025.

Dette betyr at Finland sannsynligvis vil ha den høyeste arbeidsledigheten i eurosonen neste år.

Problemet er ikke bare tap av arbeidsplasser, men mangelen på jobbskaping. Bedrifter er nølende med å investere, og ansettelsen har gått ned til en gjennomgang.

Byggesektoren var tidligere den største arbeidsgiveren i landet, og den har vært spesielt hardt rammet.

Boligbyggingen er fortsatt på historisk lave nivåer, med utbyggere som nøler med å starte nye prosjekter på grunn av overtilbud i noen områder og svak etterspørsel i andre.

I mellomtiden forventes ansettelser i offentlig sektor, som har styrket sysselsettingen de siste årene, å stagnere ettersom regjeringen presser på finanspolitiske innstramninger.

Med arbeidsmarkedsreformer og kutt i sosiale ytelser som er planlagt i 2025, frykter mange økonomer at situasjonen kan bli verre før den blir bedre.

Husholdninger med lavere inntekt vil føle hovedtyngden av disse endringene, og legge til enda mer press på en allerede skjør økonomi.

Offentlig gjeld er på vei i feil retning

Finlands budsjettunderskudd øker, og offentlig gjeld vokser i et alarmerende tempo. Det offentlige underskuddet steg til 4 % av BNP i 2024, og gjeldsforholdet forventes å nå 87 % innen 2027.

Selv om noe av dette skyldes midlertidige utgifter, som forsvarsinvesteringer og støttetiltak under resesjonen, er det fortsatt underliggende problemer her.

Finland har hatt budsjettunderskudd nesten hvert år siden 2009. Med en aldrende befolkning og økende krav til offentlige tjenester, ser landets finanspolitiske stilling ekstremt risikabel ut.

For å løse dette, ruller regjeringen ut en massiv finansiell tilpasningsplan på 9 milliarder euro, inkludert kutt i utgifter og skatteøkninger.

Selv om disse kan bidra til å stabilisere gjeldsnivået på lang sikt, risikerer de også å bremse økonomisk oppgang.

Innstrammingstiltak kan svekke forbruksutgifter og forsinke investeringer, noe som gjør det vanskeligere for Finland å bryte ut av lavvekstsyklusen.

Boligmarkedet forteller en annen historie

Til tross for de bredere økonomiske kampene, viser Finlands boligmarked tegn til liv.

Ifølge Pellervo Economic Research (PTT) forventes leilighetsprisene å stige med 1,5 % i 2025 etter et kraftig fall i 2024.

Fallende renter og en gradvis økning i husholdningenes inntekter gjør boligkjøp litt mer attraktivt.

Imidlertid vil ikke alle regioner ha like stor nytte. Prisene i Helsingfors, Finlands største marked, vil bare stige beskjedent på grunn av et overutbud av boliger.

Derimot forventes byer som Espoo, Kauniainen og Oulu å se sterkere prisvekst.

Leieprisene er også på vei opp, med PTT anslår en økning på 1,6 % i private leiekostnader, mens statlig støttede boliger vil få enda brattere stigninger.

Imidlertid kan denne situasjonen peke mot økende ulikhet snarere enn økonomisk oppgang, avhengig av hvordan man ser det.

Velstående områder spretter seg raskere tilbake, mens mer sårbare regioner fortsatt sliter.

I tillegg vil økende boligkostnader kunne legge ytterligere press på husholdninger med lavere inntekt, som allerede sliter med høy arbeidsledighet og reduserte sosiale ytelser.

Går Finland mot et tapt tiår?

Mens 2025 forventes å bringe en viss økonomisk lettelse, er det større spørsmålet om Finland kan bryte ut av sin syklus av stagnasjon.

Landets langsiktige utfordringer, som lav produktivitetsvekst, en aldrende arbeidsstyrke og svake næringsinvesteringer, forblir alle uløste.

I motsetning til noen av sine nordiske naboer, har Finland slitt med å tiltrekke seg utenlandske investeringer eller utvikle næringer med høy vekst utenfor sine tradisjonelle sektorer.

Landets store avhengighet av eksport gjør det sårbart for eksterne sjokk, mens innenlandsk etterspørsel fortsatt er for svak til å drive en vedvarende bedring på egen hånd.

For at Finland virkelig skal komme seg, trenger det mer enn bare lavere renter og en kortsiktig økning i etterspørselen.

Regjeringen må finne måter å stimulere til investeringer, forbedre arbeidsmarkedets fleksibilitet og støtte innovasjon.

Dette er avgjørende siden Finland risikerer å gå inn i en langvarig periode med langsom vekst og høy arbeidsledighet, et «tapt tiår» som kan gjøre økonomien permanent svakere.