Brasil står overfor rekordstor offentlig gjeldsrisiko ettersom regjeringen krever finanspolitisk konsolidering midt i stigende renter

Brasils regjering har flagget økende risiko knyttet til reforhandling av offentlig gjeld, med et rekordnivå anslått for 2025 ettersom en større del av gjelden fortsatt er utsatt for kortsiktige renter.

I et finanspolitisk risikovedlegg til lovforslaget om budsjettretningslinjer for 2026 som ble sendt til kongressen på tirsdag, estimerte finansdepartementet at 62,1 % av den føderale offentlige gjelden vil være følsom for kortsiktige renteendringer i år, det høyeste nivået siden dataserien startet i 2008.

Regjeringen understreket behovet for finanspolitisk konsolidering for å forbedre gjeldens bærekraft.

Enestående kortsiktig gjeldsfølsomhet

Tallet ovenfor inkluderer gjeld knyttet til Selics styringsrente og verdipapirer med forfall innen 12 måneder, som begge har refinansieringskostnader direkte påvirket av referanserenter.

Finansdepartementet anslår nå at denne andelen forblir høy, og når 58,9 % i 2028, en kraftig økning fra et tidligere estimat på 51,2 %, noe som understreker landets sårbarhet overfor rentedrevet finanspolitisk press.

Situasjonen vekker bekymring fordi refinansieringsprisene på denne gjelden er direkte bestemt av den brasilianske sentralbankens pengepolitikk.

Historisk har Brasil finansiert en stor del av gjelden med obligasjoner med flytende rente, noe som er spesielt fristende for investorer i tider med markedsvolatilitet.

Den nåværende økonomiske konteksten, preget av økende obligatoriske utgifter, har imidlertid tvunget statskassen til å stole betydelig på disse instrumentene, noe som har resultert i landets dårligste gjeldssammensetning på 20 år.

Implikasjoner av sentralbankens politikk for finanspolitisk stabilitet

Brasils gjeld blir stadig mer følsom ettersom sentralbanken strammer inn pengetiltak for å bekjempe vedvarende inflasjon.

Referanserenten har steget med 375 basispunkter siden september, til 14,25 %, med flere økninger ventet i mai.

Slike skritt viser sentralbankens forpliktelse til prisstabilitet, samtidig som de bidrar til regjeringens finanspolitiske spørsmål.

Videre viser regjeringens erkjennelse av at økningen i gjeld med flytende rente skyldes usikkerhet rundt finanspolitisk konsolidering det kompliserte forholdet mellom pengepolitikk og offentlige finanser.

Uten en klar strategi for langsiktig stabilitet kan statskassen slite med å utstede langsiktige fastrente- eller inflasjonslenkede obligasjoner, noe som forverrer Brasils gjeldsproblemer.

Oppfordrer til finanspolitisk konsolidering: en vei videre?

Som svar på disse økende finanspolitiske risikoene har den brasilianske regjeringen foreslått et primært overskudd på 0,25 % av BNP for det påfølgende året – det første overskuddsmålet satt av president Luiz Inacio Lula da Silva under hans nåværende periode.

Dette forslaget søker å skape et mer gunstig miljø for finanspolitisk konsolidering, som åpner for lavere kostnadsutstedelse av gjeld og kanskje snu den nåværende banen for markedsrisiko.

Finansspesialister, inkludert de fra Itau Bank, er imidlertid fortsatt i tvil om forslagets tilstrekkelighet.

Banken hevder at dagens skattemessige tilpasning er utilstrekkelig til å stabilisere offentlig gjeld, og anslår i stedet et sannsynlig underskudd på 0,8 % av BNP.

Forskjellene i finanspolitiske utsikter mellom regjeringsestimater og markedsforventninger avslører Brasils ustabile nasjonale finanser.