Brasil inngår avtale med Kina om eksport av etanol som biprodukt, og sikter seg inn på amerikansk fôrdominans

Brasil har signert en handelsprotokoll med Kina som vil tillate eksport av tørket korn fra destillerier (DDGS), et biprodukt av etanol med høyt proteininnhold som brukes i dyrefôr, noe som utgjør en direkte utfordring for USAs nærmest monopol i det kinesiske fôrmarkedet.

Avtalen ble kunngjort tirsdag under president Luiz Inácio Lula da Silvas besøk i Kina.

Den dekker DDGS og andre landbruksprodukter, og markerer kulminasjonen av to år med forhandlinger, som nå er avsluttet midt i økende handelsspenninger mellom USA og Kina.

DDGS, et næringsrikt biprodukt fra etanolproduksjon, er mye brukt til å fôre griser, storfe og fjærkre.

Ifølge kinesiske tolldata sto amerikanske leverandører for 99,6 % av Kinas import av DDG i 2024, til en verdi av 65,7 millioner dollar.

«Dette åpner døren for at Brasil kan bli en annen leverandør og tilby Kina et alternativ innen dyreernæring», sa Guilherme Nolasco, president i Brasils nasjonale kornetanolunion (UNEM). «Det bidrar til å styrke båndene mellom landbrukssektorene våre.»

Tidspunktet stemmer overens med Kinas strategi om å diversifisere seg bort fra import av landbruksprodukter fra USA, drevet av geopolitiske og økonomiske friksjoner med Washington.

Brasils etanolsatsing gir næring til DDG-ambisjonene

Brasils voksende mais-etanolsektor har ført til økt tilgjengelighet av DDGS. Nolasco sa at rundt 10 nye etanolanlegg er under bygging, og at de skal være i drift innen 2–3 år.

Innen 2025/26 kan Brasil produsere opptil 5 millioner tonn DDGS årlig, og dermed posisjonere seg som en global eksportør.

Det kinesiske markedet tilbyr et viktig avsetningsmarked. Den økende etterspørselen etter husdyrfôr utfyller Brasils produksjonsøkning og støtter lønnsomheten i etanolindustrien.

Bredere gevinster innen landbrukshandel

Utover DDGS signerte Brasil og Kina også protokoller som muliggjør eksport av fjærkre og utvinningsprodukter fra fiskeri. Disse tiltakene gjenspeiler bredere innsats under president Lula for å styrke landbruks- og økonomiske bånd med Kina.

Brasil er allerede en viktig leverandør av soyabønner og storfekjøtt til Kina. Ekspansjon innen etanolbiprodukter og animalsk protein gjenspeiler en diversifisering i deres BRICS-baserte handelsforhold.

Etter hvert som global handel omstilles midt i politiske spenninger, kan Brasils inntreden i det kinesiske DDG-markedet omforme forsyningskjeden.

Selv om USA fortsatt er en viktig aktør, gir Brasils fremvekst konkurranse og fleksibilitet.

Hvis Brasil når sine produksjonsmål og styrker de diplomatiske båndene, kan DDGS snart bli en fast del av Kinas dyrefôrindustri, noe som markerer et skifte i den globale dynamikken i landbrukshandelen.