Cubas sukkerkollaps truer den ikoniske romindustrien ettersom produksjonen når historisk lave nivåer.

Cuba, historisk sett et sukkerkraftverk i Karibia, opplever at produksjonen av råsukker faller til historisk lave nivåer.

Øyas sukkerproduksjon forventes å falle under 200 000 tonn i 2025, første gang siden det nittende århundre, ifølge offisielle data og bransjekilder sitert av nyhetsbyrået Reuters.

Dette representerer en betydelig nedgang fra de 350 000 tonnene som ble generert i 2023, og en enda mer slående nedgang fra de 1,3 millioner tonnene som ble registrert i 2019.

AZCUBA, det statlige sukkermonopolet, hadde planlagt en beskjeden produksjon på 265 000 tonn for inneværende møllesesong.

Når sesongen er over, er imidlertid produksjonen omtrent 100 000 tonn for liten, ifølge medieoppslag.

Hvis disse trendene fortsetter, vil 2025 bli husket som et år med sukkermangel i et land som tidligere dominerte det globale markedet.

Romindustrien føler presset

Romindustrien på Cuba, som er avhengig av lokalt produsert rørsukker, merker allerede virkningene av etterspillene.

Destillerier står overfor utfordringer med å skaffe råvarer lokalt på grunn av tradisjoner og forskrifter som krever at de bruker lokale produkter.

Produksjonen av sukkerbasert 96 % etanol – essensiell for destillering av premium rom – har kollapset med 70 %, fra 573 000 hektoliter i 2019 til bare 174 000 i 2024, ifølge det nasjonale statistikk- og informasjonsbyrået.

Produksjonen av en annen alkoholkvalitet som brukes i noen andre rom, gikk også ned med en lignende margin, noe som signaliserer stadig større utfordringer for romindustrien.

Det samme gjelder alle de andre typene alkohol som brukes til de andre romvariantene.

Rom må modnes, og produsentene er derfor avhengige av langsiktig planlegging og tilstrekkelige lagre.

Mange destillerier har vært avhengige av reserver, men med årets begrensninger blir deres evne til å fortsette produksjonen stadig mer tvilsom.

Underliggende årsaker: dårlig ledelse og eksternt press

Sukkerproblemet på Cuba er en refleksjon av landets generelle økonomiske problemer under kommunistisk kontroll.

Sektoren har blitt hardt rammet av flere tiår med inaktivitet, noe som har ført til betydelige flaskehalser i kritiske innsatsfaktorer som bensin og smøremidler.

Amerikanske sanksjoner, kombinert med COVID-19-utbruddet, har økt presset.

Flere provinser har ennå ikke nådd produksjonsmålene, noe som indikerer den alvorlige situasjonen.

Provinsen som oppfylte planen sin var Sancti Spiritus, med bare 19 000 tonn.

Til sammenligning oppnådde Villa Clara, en bastion i øyas sukkerindustri, bare 38 % av målet på 27 000 tonn.

Cienfuegos gjorde det marginalt bedre, men presterte fortsatt ikke så bra som forventet, og oppnådde rundt to tredjedeler av målet på 38 000 tonn.

Las Tunas-provinsen på Øst-Cuba høstet bare 5000 tonn, noe som tilsvarer 11 % av forventet avkastning.

Ifølge lokale medier skyldte kommunistpartiet på skadede industrier, utilstrekkelig drivstoff, smøremidler og renholdsproblemer for strømbruddene. Disse vanskelighetene gjenspeiler bredere systemiske problemer i sektoren over hele landet.

Fremtidsutsikter: ingen rask bedring i sikte

Etter hvert som sommerregnet kommer, forventes produksjonen å falle enda mer.

Sukkerfabrikker kuttet kraftig produksjonen i mai ettersom vått vær gjorde det vanskeligere å skjære og male rørsukker.

Implikasjonene strekker seg imidlertid utover den økonomiske arenaen. Sukker og rom er dypt forankret i kubansk kultur og identitet.

Dette har forårsaket en dramatisk nedgang som ikke bare setter eksportinntektene i fare, men også en av landets kjæreste næringer.

Den langsiktige bærekraften til Cubas sukkersektor, inkludert romproduksjon, er usikker uten betydelige reformer eller ekstern bistand.