De fattigste nasjonene står overfor en kinesisk gjeld på 22 milliarder dollar i 2025, og risikerer kutt i viktige tjenester.

Verdens mest sårbare økonomier står overfor en økende finanskrise, med gjeldsbetalinger til Kina som nådde rekordhøye nivåer i 2025, ifølge ny forskning fra Lowy Institute.

Den australske tankesmiens rapport advarer om at 75 av de fattigste nasjonene samlet sett skal tilbakebetale 22 milliarder dollar til Beijing i år – mer enn to tredjedeler av de totalt 35 milliardene dollar som skyldes Kina globalt.

«Nå, og resten av dette tiåret, vil Kina være mer gjeldsinnkrever enn bankmann for utviklingsland», heter det i rapporten.

Rapporten beskriver situasjonen som en «tidevannsbølge» av tilbakebetalinger som sannsynligvis vil belaste nasjonale budsjetter som allerede er under press fra langsom økonomisk vekst, økende inflasjon og klimarelaterte kostnader.

Disse tilbakebetalingene, hvorav mange stammer fra infrastrukturlån utstedt under Kinas Belt and Road Initiative (BRI), truer nå offentlige utgifter i kritiske sektorer som helse og utdanning, heter det i rapporten.

Arven etter Belt and Road-initiativet under lupen

Kinas Belt and Road-initiativ, lansert under president Xi Jinping, var ment å utvide Beijings globale innflytelse ved å investere i veier, jernbaner, havner og energiprosjekter, spesielt over hele det globale sør.

Mellom 2013 og 2016 ble Kina verdens største bilaterale långiver, med en årlig topp på over 50 milliarder dollar i utlån til utlandet.

Initiativet bidro til å finansiere nasjonale utviklingsprosjekter i land som ofte er ekskludert fra vestlig finansiering, men mange av disse lånene forfaller nå.

Lowy-rapporten bemerker at etter hvert som tilbakebetalingene øker og nye kinesiske utlån minker, sitter utviklingsland igjen i en stram finanspolitisk knipe.

«Kinas utlån har kollapset akkurat når det trengs mest, og i stedet skapt store netto finansielle utstrømninger når land allerede er under intenst økonomisk press», heter det i rapporten.

Holder Beijing land i gjeld?

Beijing har gjentatte ganger nektet for å ha brukt gjeld til politisk vinning, men Lowy-instituttet sier at den nåværende nedbetalingssyklusen gir Kina betydelig innflytelse, spesielt ettersom vestlige givere reduserer utenlandshjelpen.

Rapporten fremhever at noen nasjoner – inkludert Honduras, Nicaragua og Salomonøyene – sikret seg store kinesiske lån kort tid etter at de byttet diplomatisk anerkjennelse fra Taiwan til Kina.

Andre land fortsetter å motta støtte på grunn av sin geopolitiske betydning eller mineralressurser.

Disse inkluderer Pakistan, Laos, Kasakhstan og mineralrike stater som Argentina, Brasil og Indonesia.

Omfanget og mønsteret av utlån, kombinert med Beijings ugjennomsiktige økonomiske praksis, har ført til advarsler fra analytikere om potensialet for subtil politisk innflytelse.

Forrige måned viste en annen analyse fra Lowy Institute at Laos nå var fanget i en alvorlig gjeldskrise, delvis på grunn av overinvesteringer i den innenlandske energisektoren, hovedsakelig finansiert av Kina.

Gjeldsbyrden kompliserer Kinas egne utfordringer

Kinas posisjon som kreditor kompliseres ytterligere av landets egne økonomiske motvind.

Med en avtagende innenlandsk vekst og en presset finanssektor er Beijing under press for å inndrive midler fra utlandet, samtidig som de forvalter sitt internasjonale omdømme.

Rapporten antyder at dette kan føre til inkonsekvente tilnærminger til gjeldsrestrukturering, noe som kan føre til usikkerhet blant gjeldslandene.

Dessuten er mangelen på åpenhet rundt kinesiske utlån fortsatt et vedvarende problem.

Lowy-instituttets estimater er basert på data fra Verdensbanken, men er sannsynligvis konservative.

AidDatas rapport fra 2021 hevdet at Kinas «skjulte gjeld» kunne være så høy som 385 milliarder dollar, gitt antallet off-book og ugjennomsiktige finansielle avtaler inngått med utviklingsland.

Risiko for en forverret krise

Etter hvert som tilbakebetalingsfristene nærmer seg, står mange land overfor vanskelige avveininger mellom å betjene gjeld og finansiere grunnleggende utviklingsbehov.

Budsjettkutt innen helse, utdanning og klimaforebygging risikerer å reversere årevis med fremgang.

Med begrensede muligheter for nye låneopptak kan nasjoner i økende grad søke gjeldslette eller restrukturering – men også det avhenger av Beijings vilje til å engasjere seg.

I mangel av koordinert internasjonal støtte advarer eksperter om at gjeldspresset som bygger seg opp i utviklingsland kan forverre ulikheten og utløse sosial uro, med implikasjoner som går langt utover finanspolitiske regneark.